Brunsvart kartlav er en vanlig art på stein i Norge, både i lavlandet og i fjellet. Den vokser ofte på litt fuktige steder, som ved bekker eller innsjøstrender. Den tilhører en liten gruppe arter som har store, brune, to-rommete sporer og rødbrunt epihymenium som ikke inneholder krystaller. Blant disse artene, kjennes brunsvart kartlav på mangel på lavsyrer i thallus. Gruppen er under revisjon, og taksonomien som presenteres her er midlertidig.

Morfologi

Thallus er areolert og blir opptil 10 cm i diameter. Hypothallus er vanligvis godt utviklet, og er svart. Areolene er opptil 2 mm i diameter, mellombrune til mørkebrune, noen ganger delvis gråbrune og de er matte. Areolene er sammenhengende, tykke, vanligvis kantete eller tannete og mer eller mindre flate. Margen reagerer ikke med KI (KI–).

Apotheciene er opptil 1 mm i diameter, svarte og uten pruina. Apotheciene er runde til kantete, forblir mer eller mindre flate og har kant. Excipulumet er brunsvart i randen, rødbrunt i indre del og blir rødt når K tilføres (excipulum K+ rødt). Hypotheciet er brunt og reagerer ikke når K tilføres (K–). Hymeniet er fargeløst. Epihymeniet rødbrunt og blir rødt når K tilføres (K+ rødt). Epihymeniet kan inneholde små, røde gryn som løses i K. Det er 8 ascosporer i hver ascus. Sporene er 1-septerte, blir snart mørkebrune og måler 27–38 × 13–19 µm.

Kjemi

Arten inneholder ingen lavsubstanser.

Habitat

Brunsvart kartlav vokser på silikatberg, ofte på fuktige steder eller nær innsjøer og elver, både i lavlandet og i fjellet. Arten er vanlig.

Kommentar

Navnet R. badioatrum er i Skandinavia i dag anvendt på to morfologisk ganske like arter, som her foreløpig er kalt R. badioatrum og R. «vulgare». Typestudier kan endre denne nomenklaturen. Rhizocarpon badioatrum skiller seg fra R. «vulgare» ved å ha vanligvis mørkere brune, tykkere og flatere areoler med en mer kantet eller tannet kant, i fravær av lavsubstanser i thallus og ved å ha en bredere, mer diffust avgrenset, mer rødbrunt epihymenium som reagerer sterkere rødt når K tilføres (sterkere K+ rødt). Andre steder, f. eks. i Storbritannia, kan navnet R. badioatrum være brukt på arten som inneholder stictinsyre og som her kalt R. cinereonigrumRhizocarpon badioatrum-komplekset inkluderer også eksemplarer som inneholder gyrophorsyre. Polarkartlav R. copelandii og rimkartlav R. jemtlandicum skiller seg fra R. badioatrum-komplekset ved å ha et grønnbrunt epihymenium som inneholder krystaller (synlig i polarisert lys).

Forvekslingsarter