En rikt greinet form av blåfotlav med uvanlig mye skjell ved basis.

Blåfotlav er en sylforma eller svakt greina, slank begerlav med finsorediøs overflate. Den har overveiende gulgrønn til bleikgrønn farge, men har ofte et svakt blåaktig basisparti. Arten vokser på berg og blokker eller på død ved, og utbredelsen er noe østlig.

Kjennetegn

Tallus

Podetiene er sylforma og tilspissa, noe buktende, ugreina eller svakt til middels greina i øvre del. De er normalt fra 4 til 8 cm, men kan bli opp til 10 cm høye og kan en sjelden gang danne smale, tannete begre. Fargen er overveiende bleikgul til gulgrønn, eller svakt blågrønn. Hendøende partier nær basis får ofte (men ikke alltid) en bleik blåaktig farge. Overflata av podetiene er dekket av fine soredier som lett eroderer til nakne, gråhvite partier. Eldre eksemplarer kan ha utstående skjell ved basis. Basalskjellene er uanselige og forsvinner forholdsvis tidlig.

Fruktlegemer

Fruktlegemer er sjeldne. De er bleikt kjøttfarga (som kyllingkjøtt) og sitter i spissen av podetiene.

Pyknidier

Pyknidier er forholdsvis vanlige. De har bleike munninger og sitter enkeltvis eller i små grupper i spissen av podetiene.

Kjemi

Tallus reagerer K-, PD- og UV+ svakt blåhvitt. Blåfotlav inneholder usninsyre, barbatinsyre og 4-O-demethylbarbatinsyre og som regel også zeorin.

Økologi

Blåfotlav vokser både på mineralrik og mer humusrik jord på berg og blokker med tynt jorddekke. Den vokser mer sjelden også på død ved. Arten opptrer oftest i alpine heiområder eller i glisne, blokkrike skogtyper og på tuer på nedbørsmyr.

Utbredelse i Norge og Norden

Blåfotlav er utbredt i det meste av landet, men er vanligst i fjellet og i mellom- og nordboreale skogstrakter på Østlandet og indre deler av Trøndelag til Finnmark. Den er sjelden eller mangler helt på Sør- og Vestlandet. Arten er også kjent fra Svalbard. Blåfotlav er også utbredt i Sverige og Finland, men er sjelden lengst sør og mangler i Danmark. Den er også påvist på Island.

Utbredelse i verden for øvrig

På den nordlige halvkule har blåfotlav en ufullstendig sirkumpolar utbredelse i boreal og arktisk sone. Den er kjent fra Europa, Asia og Nord-Amerika. Arten vokser også i fjellområder lenger sør som Alpene og Himalaya. Blåfotlav er ikke kjent fra den sørlige halvkule.

Forvekslingsarter

Blåfotlav kan forveksles med morknelav Cladonia bacilliformis.

Kommentarer

Unge eksemplarer av blåfotlav kan være vanskelig å skille fra morknelav Cladonia bacilliformis, men denne har normalt butte, kortere, tykkere og mer tydelig gule podetier og vokser normalt bare på død ved.