På høsten kan man ofte finne flere galler av Diplolepis eglantariae på undersiden av nypebladene.

Diplolepis eglantariae danner ertestore galler på undersiden av blader på nypebusker Rosa spp. Hver gall inneholder én gallvepslarve. I Norge er arten utbredt nord til Trøndelag.

Kjennetegn

Gallene er kulerunde og ligner erter. De dannes både på bladets over- og underside. Arten har én generasjon per år, modnes på høsten og klekker på forsommeren. Fargen på gallene kan variere fra lys grønn til mørk rød. En høy andel av gallene blir parasittert av andre parasittveps.

Hunn: Antennene er mørkebrune til mørk rødbrune, andre antenneledd (pedicellus) er lengre enn bredt. Det er 14–15 antenneledd til sammen. Hodet er svart. Mellomkroppen er svart med tydelige notaulier, men ingen midtfure. Skutellgropene er tydelig adskilte. Skutellet er lengre enn bredt, punktert og med mikrostruktur. Mesopleuron er skinnende med noe langsgående struktur i nedre del. Vingene har mørke ribber og hår, mens radialcellen er tre ganger så lang som bred. Aeroleten mangler eller er svært utydelig. Bakkroppen er rød med en mørkere bakpart. Lengde ca. 3,0 mm.

Hann: Ligner hunnen, men har større ocelli. Antennene har 15 antenneledd som er lengre enn resten av kroppen. Notauliene har full lengde. Det er ingen midtfure på ryggsiden. Den har tydelige adskilte skutellgroper foran skutellet. Bakkroppen er rød med mørkere bakpart. Lengde ca. 2,7 mm.

Vertsforhold

Galler av D. eglantariae er registrert på kjøttnype Rosa dumalis, steinnype R. canina, eplerose R. rubiginosa og bustnype R. villosa, trollnype R. spinosissima samt R. sempervirens og R. pouzinii.

Enslig gall Diplolepis eglantariae på oversiden av et nypeblad.

Utbredelse

Arten er registrert nord til Trøndelag.

Forvekslingsarter

Gallene har glatt overflate, noe som skiller dem fra andre rosegaller i Norge.