Chrysoperla lucasina er nok et medlem av Chrysoperla carnea-komplekset som helt nylig er oppdaget i Norge, og sannsynligvis den sjeldneste av våre tre arter. Det er imidlertid grunn til å tro at det finnes noen individer skjult i norske museer og samlinger.

Kjennetegn

Generelt er C. lucacina svært lik C. carnea, og har vært regnet som en del av variasjonen innen sistnevnte. Etter at en begynte å skille de ulike artene i dette artskomplekset på ulikheter i sangen, har det også blitt funnet en del konstante morfologiske forskjeller. Videre her nevnes i hovedsak karakterer som må undersøkes for å skille C. lucasina fra de to andre artene som er kjent fra Norge. Hodet har vanligvis ikke brune/mørke striper foran øyene, kun en litt utflytende rødaktig flekk. Stipes har vanligvis mørk tegning i hele sin lengde, men det er noe variasjon, og sannsynligvis overlappende med i hvert fall C. carnea. C. lucasina har en tydelig, strekformet svart flekk på siden av andre bakkroppssegment (”pleural membrane”), og det kan også være svarte sømmer mellom flere tergitter og sternitter i dette området. Hårene på costa, ved costas største bredde, ca. 3,5 ganger så lange som bredden på costa. Omrisset på forvingen, med en ganske tilspisset tupp, skal i normale fall skille den fra de andre nærstående artene, men dette er nok en karakter som er vanskelig å bruke uten mye erfaring. Hårene på undersiden av bakkroppens bakre sternitter er vanligvis nokså lange, kraftige og svarte. ”Leppen” på de bakre sternittene (S8 og S9) hos hannen med relativt korte, lyse og spinkle hår. Klørne med utvidet basis, men den utvidete delen er svært kort. Arten skifter ikke farge i forbindelse med overvintringen. Forvingelengde ca. 10,5 mm.

 

Forvekslingsarter

C. lucasina har tydelig kortere hår på costa enn C. carnea og C. pallida (ca. 3,5 ganger bredden på costa, mot ca. 5,5). Om vinteren kan den skilles fra både C. carnea og C. pallida på at den beholder den samme grønnfargen som den har om sommeren, mens de to andre blir brunaktige under overvintringen. Larvene kan ikke alltid sikkert skilles fra C. carnea og C. pallida. Mengdeforholdet mellom våre tre arter i C. carnea-komplekset har i flere studier på kontinentet vist seg å være ca. 85:15:2 av hhv. C. carnea, C. pallida og C. lucasina. Dette kan nok være tilfellet også i Norge, men foreløpig er n = 1 for pallida og n = 2 for lucasina.

Levevis

Arten foretrekker skogkledde områder, muligens er den helt knyttet til løvtrær. Sørover i Europa finnes den også i jordbrukslandskap.

Livssyklus

De norske dyrene er fanget i august og oktober.

Utbredelse

Foreløpig er denne arten bare kjent i to eksemplarer her til lands – begge hanner fra Kristiansand kommune og begge fanget i lysfelle (august 2015 og september/oktober 2016, leg. K. Berggren). Den er ikke kjent fra de andre nordiske landene. Arten blir vanligere sørover i Europa, og kan være den dominerende Chrysoperla-arten i Middelhavsområdet. Ellers strekker utbredelsen seg fra Nord-Afrika i sør til Storbritannia og Norge i nord, og fra Kanariøyene i vest til Tyrkia og Iran i øst. Arten er solgt som biologisk bekjempningsmiddel sørvest i USA, men det er ikke påvist etablering i det fri.