Bjørnedyr er svært vanlige og mikroskopiske små dyr, oftest mindre enn én mm. Det vitenskapelige navnet, Tardigrada, betyr «den som går sakte». De finnes nærmest overalt og i de fleste økosystemer, men særlig i mose, lav og jord.

Bjørnedyr tåler det meste av ekstreme miljøforhold og kan «vekkes» til live igjen etter lengre perioder med uttørking eller nedfrysing. Det er kanskje også grunnen til at de har vært her så lenge? Bjørnedyr er påvist så langt tilbake som for 530 millioner år siden, i fossiler fra Nord-Sibir. De tåler ikke bare det meste, men det meste kan også stå på menyen. Bjørnedyr kan spise planter, andre smådyr eller alger og bakterier og de har trolig viktige funksjoner i nedbrytningen av organisk materiale på skogbunnen.

NTNU Vitenskapsmuseet skal kartlegge og DNA-strekkode artsmangfoldet i norske skoger og etablere en omfattende referansesamling for bjørnedyr.  Det vil bli samlet inn prøver fra løvfall og fra moser og lav på steiner, trær og jord i så mange som mulig av de 20 ulike NiN-grunntypene av skog i Norge. I samarbeid med Forskerskolen i biosystematikk vil det bli arrangert et kurs i bjørnedyrenes taksonomi og systematikk.

Lasse Topstad og Terje Meier tar prøver i Oppkuven-Smeddalen naturreservat, Buskerud.