Sisyra jutlandica er den sjeldneste svampfluearten i Norge.

Kjennetegn

Hodet og forkropp er brune og skinnende, bakkroppen mørkebrun eller svart. Antennenes to innerste ledd (scapus og pedicellus) er mørke, resten av antennen er lys innerst, men blir gradvis brunere mot spissen. Forvingene er lyst gulbrune, og lengderibber og tverribber har samme farge. Forvingelengde 5–6 mm.

Forvekslingsarter

S. jutlandica kjennes fra øvrige svampfluer på de karakteristiske, tofargete antennene. Den minner særlig om S. terminalis, som til nå bare er funnet i Sverige og Finland i Norden. S. terminalis har også tofargete antenner, men hos denne er de lyse ytterst og mørke innerst. Arten kan dessuten forveksles med de små Sympherobius-artene, se under S. dalii.

Levevis

Arten finnes ved små og store vannløp, og i utlandet er den dessuten truffet ved innsjøer og kanaler. Larvene oppholder seg på ferskvannssvamper eller gelemosdyr under vann, mens de voksne kan finnes på grener og takrør som vokser langs vannkanten. Arten lever særlig av små insekter, men spiser dessuten åtsler, pollen og alger. Dyrene sitter gjemt om dagen, men om natten er de aktive og kommer da gjerne til lys.

Livssyklus

Hunnen legger eggene enkeltvis eller i grupper på grener og annen vegetasjon ved vannet, og eggene klekkes etter 1–2 uker. Etter klekkingen lar larvene seg falle ned i vannet, hvor de driver rundt inntil de finner en vert. Her setter de seg fast og lever av vertens celler. Larven gjennomgår tre stadier, og puppetiden varer et par uker. Flygetiden er fra mai til august. Det er sannsynligvis kun én generasjon i året hos oss.

Utbredelse

Fra Norge er S. jutlandica kjent fra én enkelt larve som ble funnet i Kjempetjenn i Froland 18. august 2002 (leg. K.M. Olsen). Den har også vært oppgitt som norsk av Whittington i 2002, men dette har vist seg å være basert på et dansk eksemplar. I Sverige og Finland er arten kjent fra flere lokaliteter nord til 62 °N. Arten er ytterst sjelden også i Danmark, hvor den er antatt å være funnet på kun to lokaliteter, én ved Randers og én ved Århus (begge nevnes i originalbeskrivelsen, med dyr funnet i henholdsvis 1911 og 1914). Eksemplaret som nevnes av Whittington er fra Tebbestrup, i nærheten av Randers, fanget 7. juni 1912 (og i Zoologisk museum i København står flere eksemplarer samlet av Esben-Petersen samme sted og dato). Arten antas å være utdødd i Danmark. Arten er ikke kjent fra Island. Utenfor Norden kjennes S. jutlandica fra et område som strekker seg fra Nederland, via Tyskland og østover til Russland. Den er i tillegg registrert i Østerrike og Ungarn. Alle steder betraktes den som sjelden.