Hemerobius micans har i hovedsak uflekkete vingemembraner, en karakter den deler med kun én annen art i samme slekt. Mørke streker på vingeribbene skiller den fra den andre arten.

Kjennetegn

Hodet er gult, forkroppen brungul til rødbrun med en bred gul midtstripe, og bakkroppen er gul eller grågul. Forvingene er gjennomsiktige med et hvitaktig eller svakt gult skjær, sett fra visse vinkler er vingene mer eller mindre iriserende. Lengderibbene er lyse med små, mørke streker. Mellomrommene mellom strekene er lengre enn strekene, og strekene er minst to ganger så lange som bredden på lengderibben. Hårene som sitter på de mørke strekene er i hovedsak lyse. Tverribbene, inklusive basal tverribbe mellom Mp2 og CuA, er mørke. Fra de mørke strekene på lengderibbene går det av og til mer eller mindre tydelige mørke flekker eller skygger ut på membranen. Bakvingene er lyse og gjennomsiktige med litt mørkere lengderibber, uten mørke streker, og med mørke tverribber. Hannens genitalier er karakteristiske. Forvingelengde 5,5–9 mm.

Forvekslingsarter

H. micans er nokså lett å kjenne igjen på de vanligvis uflekkete vingene med mørke streker langs lengderibbene. H. nitidulus har ganske like vinger, bortsett fra at det er kun prikker på lengderibbene. Disse er omtrent like lange som bredden på lengderibben, Hårene som sitter på de mørke prikkene er mørke og basal tverribbe mellom Mp2 og CuA er fargeløs. Den viktigste forskjellen er imidlertid at sistnevnte har ensfarget brun forkropp. Overflatisk kan H. micans i tillegg forveksles med den meget sjeldne Wesmaelius balticus, som også har gulaktige forvinger uten tegninger. W. balticus kjennes imidlertid på tverribben i forvingen, som skiller alle Wesmaelius fra alle Hemerobius. De to har dessuten helt forskjellige levesteder, men begge kommer til lys, og da må en være oppmerksom på forvekslingsfaren.

Levevis

Arten hører til i løvskoger. I Danmark påtreffes den særlig på bøk, men i Norge er det nok andre treslag som er viktigere, som eik, hassel, bjørk og hagtorn. Både larver og voksne er rovdyr som lever av små insekter. Arten er lett å banke ned fra trær og busker, og den kommer også til lys. Den kan opptre i ganske tette bestander.

Livssyklus

Hunnen legger eggene enkeltvis eller et par stykker sammen på undersiden av blader, ved knopper eller på små kvister. Eggene klekkes etter få uker, og deretter følger tre larvestadier. Arten overvintrer i puppestadiet, og de voksne dyrene er på vingene fra midten av april til sist i november. Det er minst to, sannsynligvis flere, generasjoner i året.

Utbredelse

H. micans er funnet nord til og med Møre i Norge, den er bundet til kystnære løvskogsområder. I Sverige og Finland har den en tilsvarende sørlig utbredelse. I Danmark er arten vanlig og utbredt i det meste av landet. Mangler i Island. Utenfor Norden kan den finnes i det meste av Europa og Lilleasia, men mangler mot sørvest.