Coniopteryx haematica er i Norden bare kjent fra noen få lokaliteter Sverige og Finland.

De svenske dyrene fra Östergötland ble først beskrevet som en ny art og gitt navnet Coniopteryx tullgreni av Bo Tjeder i 1930. Ifølge Monserrat (2016) viser nyere undersøkelser at C. tullgreni høyst sannsynlig er det gyldige navnet på "vårt" taxon, mens C. haematica er en søreuropeisk art. Inntil dette er endelig avklart, lar vi C. haematica stå som navn også på nordiske dyr.

Kjennetegn

Hodet er gult, antennene er brune med 24–26 ledd. Kroppen er gulbrun med mørke skulderflekker. Vingemembranen er lysebrun, (hvis man fjerner vokslaget. Forvingelengde 1,8–2,2 mm, bakvingelengde 1,5–1,9 mm.

Forvekslingsarter

C. haematica kan skilles fra de norske artene på kombinasjonen av at den komplekse strukturen rundt penis ikke danner en ringformet struktur (dette er lettest å se fra siden og på dyr hvor genitaliene har blitt klargjort i f.eks. lut) og at gonarcus er sammensmeltet til en uparet struktur. Se ellers under C. borealis. Åpenbart er det også forvekslingsfare med et takson i Sør-Europa, hvilket ble beskrevet som C. haematica, og som er nokså tydelig forskjellig fra det takson som ble beskrevet som C. tullgreni av Tjeder i 1930/1931. De to navnene har vært regnet som synonymer, men er sannsynligvis ikke det.

Levevis

C. haematica er kjent fra eikeskoger, i Sør-Europa i høyder mellom 200 og 1800 moh.

Livssyklus

Artens livssyklus er ukjent. Voksne dyr er funnet i perioden mai–august. Det er én, muligens to, generasjoner i året.

Utbredelse

I Norden kun kjent fra noen få lokaliteter i Sverige og én i Finland. Arten er ellers utbredt, men sjelden i Mellom- og Sør-Europa. Den er også funnet i Marokko og i Lilleasia. Utbredelsen er ufullstendig kjent, som følge av sammenblanding med det søreuropeiske taksonet som C. tullgreni har vært synonymisert med.