Nineta flava kan kjennes igjen på fasongen på costalfeltet nær basis av forvingene.

Kjennetegn

Som alle Nineta-arter, har den symmetriske mandibler, med en liten, butt tann innenfor tuppen på både høyre og venstre mandibel. Hode og forkropp er lysegrønne eller gulgrønne, uten mørke flekker eller tegninger, men med en tydelig, gulaktig midtstripe. Antennene er lyse, og det innerste antenneleddet (scapus) er kun litt lenger enn bredt, og omtrent like langt som øyets diameter. Vingene er lange og smale, og forvingens forkant er karakteristisk, mer utpreget hos hanner enn hos hunner, ved at costa etter en kort strekning bøyer sterkt innover mot subcosta, hvoretter costa og subcosta løper nesten parallelt ut mot vingespissen. Vingekanten er med andre ord konkav et lite stykke. Noen få tverribber nær basis av vingen kan være delvis mørke, ellers er alle ribber grønne. Hårene på ribbene i den innerste femtedelen av vingen bleke, tynne og lange, minst like lange som diameteren til costa. Bakkroppen lysegrønn med lys midtstripe, mens beina er ensfarget lysegrønne. Hårene foran på forbeinas hofter (coxa) er bleke, tynne og lange. Forvingelengde 16–25 mm.

Forvekslingsarter

N. flava kan først og fremst forveksles med N. vittata og N. pallida, sistnevnte er ikke funnet i Norge, men den delvis konkave forvingekanten røper den ganske greit i Nord-Europa. Hos de to andre er costa enten rett eller svakt konveks hele veien ut mot vingespissen. I Danmark må man også være oppmerksom på N. principiae (= N. guadarramensis principiae), som er funnet helt til Tyskland og Belgia, og som også har konkav fremkant på forvingene, men som i langt større utstrekning skal ha mørke tverribber i costalfeltet. I hvert fall i et område i Sveits har hunnene en oval, rødaktig flekk forrest på siden av pronotum – uvisst om den har det i alle deler av sitt utbredelsesområde. N. flava kan også overflatisk forveksles med flere andre ensfargete grønne gulløyer, men så å si alle disse er betydelig mindre enn N. flava. Chrysopa pallens, som er omtrent like stor, har asymmetriske mandibler, og dessuten sju svarte flekker på hodet (i Norden). Nineta-artene kan skilles fra alle andre norske gulløyer på at ribbene M og Rs i bakvingen ikke smelter sammen, men dette er ikke alltid så lett å se. Hos andre arter er de sammensmeltet et kort stykke nær basis av vingen.

Levevis

Arten kan finnes på mange slags lokalitetstyper – i løvskog, langs trær og busker i markskiller og i parker og hager, gjerne inne i byer. Den kan finnes på en rekke forskjellige trær og busker, særlig eik, men også bøk, or, ask og hassel. Larvene er rovdyr som fanger små insekter og andre invertebrater, mens de voksne lever av pollen og nektar. Både voksne og larver kan bankes ned fra trær og busker, og arten kommer også gjerne til lys.

Livssyklus

Hunnen legger eggene på blader og små kvister, ofte mange tett sammen, slik det oppstår en felles, sammenfiltret stilk, eller i små klynger. Eggene er ca. 0,9 mm lange. De klekkes etter et par uker, og deretter følger tre larvestadier. Larvene dekker seg ikke til med rusk og rask. I løpet av høsten spinner den utvokste larven en silkekokong, hvori den overvintrer som prepuppe. Den forpupper seg påfølgende vår, og puppestadiet varer et par uker. De voksne dyrene kan finnes fra begynnelsen av juni til midten av september, men er mest vanlige midt på sommeren. Det er sannsynligvis kun én generasjon i året hos oss, men det kan være to lenger sør.

Utbredelse

N. flava er i Norge kjent fra flere lokaliteter langs kysten fra Akershus til Møre og Romsdal. De eldste norske funnene av arten kan være fra 1847 da Siebke fant den på Tøyen i Oslo. I Danmark og de sørlige delene av Sverige og Finland er den utbredt, men ikke vanlig. Utenfor Norden er den kjent fra mesteparten av Europa og spredt videre østover i Lilleasia og Russland.