Chrysopa abbreviata er blant de mindre gulløyene.

Kjennetegn

Hodet er grønt med mange svartbrune flekker. Mellom antennene finnes en flekk, og bak hver antenne er det en flekk. Bak disse igjen er det oftest en mørk, bueformet flekk på tvers av bakhodet. Også foran øyene er det et par mørke flekker, og gjerne enda noen mindre i tilknytning til munndelene og på palpene. Det er alltid mørke flekker på innsiden av antenneskaftene (scapus), og hele andre antenneledd er mer eller mindre mørkt, mens resten av antennene er mer eller mindre lyst brune, noe lysere innerst og noe mørkere mot tuppen. Forkroppen er grønn med små, mørke flekker og streker, pluss svarte sømmer mellom nesten alle plater. Bakkroppen er ensfarget grønn, men sømmen mellom tergitter og sternitter svart, og også svarte sømmer mellom de forreste sternittene. Hannen har i tillegg flere svarte sømmer helt bakerst. De grønne forvingene er brede og ovale, og de fleste ribber er grønne med lange, svarte hår. En god del tverribber er helt eller delvis svarte. På ferskt materiale er ribbene nærmest turkise. Beina er grønne, uten flekker, og fotens klo er utvidet ved basis. Forvingelengde 8–13 mm.

Forvekslingsarter

C. abbreviata kan lett forveksles med Chrysopa commata/phyllochroma, som ellers er den/de eneste av våre gulløyer som har to små, mørke flekker bak antennene. Normalt kan C. abbreviata skilles fra disse på den bueformete flekken på bakhodet, men i de tilfeller denne mangler hos C. abbreviata, kan de skilles på at kun C. abbreviata har klør med utvidet basis. En trenger da en lupe med sterk forstørrelse. C. pallens og Pseudomallada-artene, som også har svart flekk mellom antennene, har andre antenneledd i samme farge som resten av antennen.

Levevis

Denne arten har en forkjærlighet for sandete områder. I Danmark finnes den hovedsakelig i sanddyneområder nær kysten, hvor den holder til i den sparsomme og lave vegetasjonen. Det er imidlertid i svært få tilfeller at vi kjenner levestedene til de i utgangspunktet få kjente norske individene, og i kun noen få tilfeller er det kjent eller sannsynlig at det dreier seg om sanddyner langs kysten (i Vest-Agder og Rogaland). I Norge er den ellers funnet bl.a. i et nedlagt sandtak. I Danmark kan både voksne og larver slaghåves på sanddynevegetasjon, som marehalm, men arten påtreffes også på flere andre planter, som f.eks. rynkerose og vikker. Både larver og voksne er rovdyr som spiser bladlus og andre små insekter. C. abbreviata kommer gjerne til lys.

Livssyklus

Hunnen legger sine egg enkeltvis på vertsplantene – antakelig alltid på lavvokst vegetasjon – og eggene henger i en 2–3 mm lang, tynn tråd. De klekkes i løpet av kort tid, og larvene gjennomgår tre larvestadier. De dekker seg ikke til med rusk og rask. De utvokste larvene spinner en silkekokong, hvori de overvintrer som prepupper, og forpupper seg så påfølgende vår/sommer. Puppestadiet varer et par uker, og de voksne insektene kan finnes fra slutten av mai til midten av august. Det er sannsynligvis kun én generasjon i året hos oss.

Utbredelse

Arten er funnet i flere områder i Sør-Norge sør for 62 °N, og også i indre deler av Nordland. Den er utbredt i de andre landene i Norden (utenom Island), også langt nord i Finland, og det er således ikke umulig at den kan forekomme også i Troms og Finnmark. Arten er kjent fra det meste av Europa, men mangler i sørvestlige deler. Utbredelsen fortsetter østover gjennom Asia til Mongolia.