Kystlynghei med feltsjikt av lyngarter og hvor røsslyng er vanlig art, med stort innslag av graminider og urter. Fysiognomi og dominansforhold varierer gjennom lyngheisyklusen. Graminider og urter dominerer etter lyngsviing, men er vanlige og har høy dekningsandel gjennom hele syklusen. Lyngarter viktigst i bygge- og moden fase. Bunnsjikt varierer fra sparsomt til velutviklet.

Økologisk karakteristikk

Har blitt til gjennom langvarig ekstensiv grunnleggende hevd i form av beiting, sviing og eventuelt slått.  Forekommer hvor det er baserike bergarter eller løsmasser.  Artssammensettingen er karakterisert av lyngarter, graminider og urter. Røsslyng er en vanlig art, men dominerer i mindre grad enn i de fattigere kystlyngheiene.  Skiller seg fra svakt kalkrike kystlyngheier ved å ha større mangfold og dekning av kalkkrevende arter.  Sterkt kalkrike lyngheier i nord (NT, NO) kan ha et betydelig innslag av alpine arter.

Terreng- og flyfotokarakteristikk

Forekommer i hele utbredelsesområdet for kystlynghei, fortrinnsvis i områder med kalkrike bergarter. FF: Farge oftest brungrønn til brungul, men sterkere innslag av gras eller urter kan gi reinere grønn farge. Nylig avsvidde arealer blir gråbrune til gulbrune med økende brungrønt ved regenerering av røsslyng eller mer grønne ved regenerering av gras. Tekstur ofte jevn, men med karakteristisk innslag av andre naturtyper som gir variasjon i farge og tekstur. Tekstur og farge varierer lite innen regioner og mellom regioner.

Utbredelse og regional fordeling

Sjelden, synes å ha størst forekomst i Nord-Norge, hyppigst i Salten-området (NO). 

Viktigste forvekslingstyper

T34-C-5; T2-C-7; T32-C-7, 17 (særlig i pionérfase); V1-C-8; T31-C-10, 11 (nordpå); T4-C-4, 12 (ved hevdopphør).

se bilder og kjennetegnende arter