Kystlyngheier med feltsjikt av lyngarter og hvor røsslyng er vanlig art, men med betydelig innslag av graminider og urter. Fysiognomien varierer gjennom lyngheisyklusen. Graminider og urter dominerer etter lyngsviing, lyng øker i mengde i bygge- og moden fase, mens kryptogamer mest fremtredende i degenererende fase.

Økologisk karakteristikk

Har blitt til gjennom langvarig ekstensiv grunnleggende hevd i form av beiting, sviing og eventuelt slått.  Forekommer på mineraljordblandet humus og torvaktig jord, torvlignende grunn humus over berg, forvitringsjord og morene; på relativt kalkrik grunn.  Artssammensetningen er karakterisert av lyngarter, med røsslyng som vanlig art, men har et betydelig innslag av graminider og urter i feltsjiktet. Skiller seg fra intermediære kystlyngheier (T34-C-4) ved å ha større innslag av kalkkrevende arter. Svakt kalkrike lyngheier i nord (NT, NO) kan ha et betydelig innslag av alpine arter.

Terreng- og flyfotokarakteristikk

Forekommer i hele utbredelsesområdet for kystlynghei, fortrinnsvis i områder med noe mer kalkrike bergarter eller løsmasser. FF: Farge oftest brungrønn til brungul , men dominans av gras og urter gir middels til lys grønn farge. Nylig avsvidde arealer gråbrune, med økende brungrønn fargeintensitet når røsslyngen regenererer. Tekstur ofte jevn, men med karakteristisk innslag av andre naturtyper som gir variasjon i farge og tekstur. Tekstur og farge varierer lite innen regioner og mellom regioner.

Utbredelse og regional fordeling

Finnes i hele utbredelsesområdet for kystlynghei (BN-SB, O3-O2).     

Viktigste forvekslingstyper

T34-C-4, 6; T2-C-5; T32-C-5, 15 (særlig i pionérfase); V1-C-7; T31-C-8 (nordpå); T4-C-3, 7, 11, (ved hevdopphør).

se bilder og kjennetegnende arter