Lyngheier med feltsjikt av lyngarter, og med røsslyng som konstant og dominerende mengdeart. Fysiognomien varierer gjennom lyngheisyklusen. Graminider og urter dominerer etter lyngsviing, lyng i bygge- og moden fase, mens kryptogamer er mest fremtredende i degenererende fase.

Økologisk karakteristikk

Har blitt til gjennom langvarig ekstensiv grunnleggende hevd i form av beiting, sviing og eventuelt slått. Artssammensetningen er karakterisert av lyngarter, der røsslyng typisk er konstant og dominerende mengdeart. Forekommer på råhumus og torvaktig jord, torvlignende grunt humuslag over berg, forvitringsjord, morene eller grov utvasket sand. Skiller seg fra intermediære- og kalkrike kystlyngheier ved å være dominert av arter tilpasset kalkfattige forhold, og ved fravær av kalkkrevende arter. Generelt en nokså artsfattig kartleggingsenhet. Artsmangfoldet, spesielt av urter og gras, er høyest etter sviing, i pioner- og tidlig byggefase.

Terreng- og flyfotokarakteristikk

Forekommer i hele utbredelsesområdet for kystlynghei, i områder som geologisk sett er kalkfattige. FF: Oftest mørkt brungrønn til rødbrun farge, men middels grønn farge ved dominans av bregner. Nylig avsvidde arealer gråbrune, med økende brungrønn fargeintensitet når røsslyngen regenererer. Tekstur ofte jevn, men karakteristisk innslag av andre naturtyper (f.eks. T1 Nakent berg) kan gi variasjon i farge og tekstur. Tekstur og farge varierer lite innen og mellom regioner.

Utbredelse og regional fordeling

Finnes i hele utbredelsesområdet for kystlynghei (BN-SB, O3-O2).   

Viktigste forvekslingstyper

T34-C-1, 3, 4; T2-C-1; T32-C-1, 11 (særlig i pionérfase); V1-C-5-6; V3-C1-2; T31-C-1-3 (nordpå); T4-C-5, 9 (ved hevdopphør).