Enger dominert av lavvokste urter og gras. Bunnsjikt med tørketolerante moser og lav. Forekommer som kantsoner til innmark eller, oftest, i utmark. Glissent busk- eller tresatt eng.

Økologisk karakteristikk

Artssammensetning med svært kalkkrevende og tørketolerante urter, gras, moser og lav. På kalkrik berggrunn, først og fremst i områder med lite nedbør; ofte sørvendt og på grunt og veldrenert jordsmonn. Ofte som flekker på grunnlendte, konvekse partier i hagemark eller friske, semi-naturlige enger. Framstikkende kalkknauser vanlig. Svakere hevdpreg skiller typen fra T32-C-18. Forekommer oftest som beitebetin-gete utmarksenger, med tydelig innslag av skogsarter og/eller arter fra annen naturlig åpen mark. Ofte med spredt tresetting (hagemarker eller lauvenger). For det meste nå i gjengroing etter opphør av utmarksslått eller beite for noen tiår tilbake. Høyt artsmangfold av karplanter, sopp og insekter.

Terreng- og flyfotokarakteristikk

Kan forekomme i alle terrengposisjoner, men vanligst i hellende og ujevnt, sørvendt terreng. Tre- og buskdekte enger kan vanskelig å skille fra hei og skog (oftest furu-skog). FF: Farge oftest lys grønn, friskere partier mørkere grønne. Tørkeutsatte, grunne partier kan bli lyst brungrønne. Einer trer tydelig fram med mørkt grønnbrun farge. Tekstur og farge varierer lite innen regioner, ofte svært jevn, styres av eventuell tresjiktsdominans. Tuer gir karakteristisk tekstur.

Utbredelse og regional fordeling

Østlandet, indre fjordstrøk på Vestlandet, kontinentale deler av Nord-Norge på kalkrik berggrunn, sjelden (BN-LA, først og fremst O1-C1).

Viktigste forvekslingstyper

Åpen svært kalkrik lyngmark og lavmark (T2-C-7 og T2-C-8), bærlyng-kalklågurtskog (T4-C-8) med ekstensivt hevdpreg (beiteskog), svært kalkrik rasmarkhei- og eng (T16-C-4), øvrige kalkrike og svært kalkrike enger (T32-C-5,7,8,15,16,18,20,21).

se bilder og kjennetegnende arter