Oftest åpne, eventuelt spredt tresatte enger (lauvenger)og kantsoner til innmark. Middels høyt til lavvokst feltsjikt med tørketålende gras og urter. Stedvis velutviklet bunnsjikt med tørke­tålende moser og lav. Gjengroingstadier typisk karakterisert ved tuedannende gras (f.eks. sølvbunke), etter hvert kommer einer og boreale treslag inn.

Økologisk karakteristikk

Artssammensetningen en blanding av lite og noe mer kalkkrevende arter samt noe mer nitrogentolerante stedegne arter. Forekommer på tørkeutsatt, grunnlendt mark og på sand- og grusavsetninger. Har ofte vært benyttet som beitemark, sjeldnere slåttemark, i lang tid. Litt kalkkrevende arter som f.eks. rødsvingel, bakkerapp, tiriltunge, hårsveve og firkantperikum skiller denne kartleggingsenheten fra tilsvarende kalkfattig enhet T32-C-12. Større dominans av enkeltarter (ofte gras) indikerer sterkere preg av gjødsling.

Terreng- og flyfotokarakteristikk

I konvekse og opplendte terrengposisjoner. Tre- og buskdekte enger er vanskelig å skille fra hei og skog. FF: Farge oftest lyst grønn, varierer med bruken. Fuktige og produktive partier mørkere grønne. Tråkkutsatte og spesielt tørre partier kan bli lyst brune. Einer trer tydelig fram med mørk grønnbrun farge. Tekstur ofte svært jevn, men tuer gir karakteristisk tekstur. Tekstur og farge varierer lite innen regioner, styres av dominansforhold i eventuelt tresjikt.

Utbredelse og regional fordeling

Vanlig i hele landet (BN-LA; O3-OC).

Viktigste forvekslingstyper

Intermediær eng med gjødselspåvirkning(T32-C-6) og øvrige intermediære (T32-C-3, 4,13) og kalkfattige enger (T32-C-1, 2,11,12).

se bilder og kjennetegnende arter