Ofte tresatte enger, eller åpne enger i kantsoner mot innmark. Lavvokst vegetasjon, iblant med enkelte høyvokste arter. Preget av tørke-tålende graminider; få urter.  Bunnsjikt med varierende dekning av tørketålende moser og lav.

Økologisk karakteristikk

Artssammensetning med få og lite kalkkrevende arter på tørkeutsatt, ofte sand- og grusholdig mark på kalkfattig berggrunn. Ofte med innslag av lyng, einer og boreale treslag. Forekommer som hagemark, åkerholmer og andre kantsoner mot innmark, og på andre grunnlendte og tørkeutsatte steder som gjøres gjenstand for sporadisk bruk og fra tid til annen ryddes for busker og trær. Skilles fra intermediære tørrenger ved fravær av noe mer kalkkrevende arter som for eksempel gulaks, firkantperikum, hårsveve og tiriltunge.

Terreng- og flyfotokarakteristikk

Kan forekomme i alle terrengposisjoner, men vanligst i hellende terreng og på opplendte/konvekse terrengformer. Tre- og buskdekte enger kan være vanskelig å skille fra hei og skog. FF: Oftest lys grønn farge. Fuktige partier mørkere grønne; tråkkutsatte og spesielt tørre partier kan bli lyst brune. Einer trer tydelig fram med mørkt grønnbrun farge. Tekstur ofte jevn, men tuer gir karakteristisk tekstur. Tekstur og farge varierer lite innen regioner. Ved tresetting styrer dominansforholdene i tresjiktet tekstur og farge.

Utbredelse og regional fordeling

Finnes i store deler av landet (BN-LA; O3-OC).

Viktigste forvekslingstyper

Kalkfattig eng med mindre hevdpreg (T-32-C-1), kalkfattig boreal lynghei T31-C-2, og øvrige tørre kalkfattige (T32-C-4) og intermediære enger (T32-C-3,13,14).

se bilder og kjennetegnende arter

Grunntyper som inngår i kartleggingsenheten