Enger oftest dominert av lavvokste urter og gras. Bunnsjiktsdekning varierer, med moser og enkelte lav. Kantsoner eller glissent busk- eller tresatt eng, oftest i utmark.

Økologisk karakteristikk

Artssammensetning med svært kalkkrevende urter, gras og moser, mer sjelden lav. På kalkrik berggrunn, ofte sørvendt. Framstikkende kalkknauser er vanlig. Oftest beitebetingete utmarksområder med tydelig innslag av skogsarter eller arter fra andre naturlig åpne naturtyper. Ofte med spredte trær (hagemarker eller lauvenger). Det meste av arealet som tilhører denne naturtypen er nå i gjengroing etter opphør av utmarksslått eller beite for noen tiår tilbake. Stort artsmangfold, særlig av karplanter, sopp og insekter.

Terreng- og flyfotokarakteristikk

Kan forekomme i alle terrengposisjoner, vanligst i hellende og u-jevnt, sørvendt terreng. Tre- og buskdekte enger kan vanskelig å skille fra hei og skog (ofte furuskog). FF: Middels til mørk grønn farge som mørkner med økende fuktighet. Grunnlendte partier ofte lyst brungrønne i FF. Tekstur og farge varierer lite innen regioner, oftest jevn, styres av eventuell tresjiktsdominans. Tuer gir mønstret tekstur. Einer framtrer tydelig som mørkere partier.

Utbredelse og regional fordeling

Spredt i hele landet på kalkrik grunn (BN-LA; O3-C1).

Viktigste forvekslingstyper

Åpen svært kalkrik lyngmark og lavmark (T2-C-7, T2-C-8) og beitepreget kalklågurt-skog (T4-C-4), svært kalkrik rasmarkhei- og eng (T16-C-4), øvrige kalkrike og svært kalkrike enger (T32-C-5,7,15-18,20,21), engaktig sterkt endret fastmark (T40), engaktig oppdyrket mark (T41).

se bilder og kjennetegnende arter

Grunntyper som inngår i kartleggingsenheten