Ofte tresatte enger (hagemarker) eller åpne kantområder, i aktiv bruk dominert av lavvokste urter og gras, ofte med spredte busker. Bunnsjikt med moser og enkelte lav. Gjengroings-stadier har høyere dekning av busker og/eller trær.

Økologisk karakteristikk

På svakt kalkrik berggrunn, oftest på veldrenert jordsmonn. Artssammen-setning med både indifferente og svakt kalkkrevende urter og gras, og en del skogsarter. Vanligst i utmark. Størsteparten av arealet er nå i gjengroing etter opphør av utmarksslått eller beite for noen tiår tilbake, eller beitetrykket er redusert. Gjengroing gir mer strø, lavere mosedekning, ofte mer høyvokst vegetasjon og endring i artsmangfoldet. Uten preg av gjødsling. Skilles fra svært kalkrike enger ved fravær av svært kalkkrevende arter, fra enger med klar hevd og svak gjødselpåvirkning ved mindre forekomst av nitrogenelskende arter og/eller arter som foretrekker mer intensiv hevd.

Terreng- og flyfotokarakteristikk

Kan forekomme i alle terrengposisjoner. Tre- og buskdekte enger kan være vanskelig å skille fra skog og hei. FF: Grasdominans gir oftest klar, middels mørk grønn far-ge. Fuktige partier mørkere grønne. Tekstur og farge varierer lite innen regioner. Spredt einer fram-trer tydelig som mørkere partier i FF. På tresatt mark styrer tresjiktsdominantene tekstur og farge.

Utbredelse og regional fordeling

Hele landet, vanlig type som beitemark (BN-LA, O3-C1).

Viktigste forvekslingstyper

Andre svakt kalkrike og intermediære enger (T32-C-3,4,9,10,13, 14,20), rasmarkeng og -hei (T16), åpen grunnlendt mark (T2), fjellgrashei og grastundra (T22).

se bilder og kjennetegnende arter

Grunntyper som inngår i kartleggingsenheten