Stor variasjon. Gjennomgående artsfattig, med tett grasdekke (dominert av graminider). Forekommer som åpne enger, typisk i utmark, eksempelvis på setervoller. Får ofte en sterkt tuet struktur når bruken opphører. Einer og boreale treslag preger gjengroingssuksesjonen.

Økologisk karakteristikk

På humusrik, frisk/fuktig jord, på steder som gjennom lang tid har vært brukt som ugjødslet beite- eller kombinert slåtte/beitemark. Artssammensetning med få og lite kalkkrevende arter. Forekommer på kalkfattig berggrunn, typisk i grunnfjellsområder.  Dominans av finnskjegg eller sølvbunke kan skyldes tidligere overbeite. Typen skilles fra intermediære enger ved fravær av arter som krever KA∙bc slik som f.eks. skogstorkenebb, legeveronika, engfiol og rødsvingel.  

Terreng- og flyfotokarakteristikk

Kan forekomme i alle terrengposisjoner, men vanlig i flatt til svakt hellende terreng, i forsenkninger mm. Gjengroingsstadier med høy busk- og tredekning (ofte blandingsskog gran-bjørk-osp) kan være vanskelig å skille fra hei og skogsmark. FF: Grasdominans gir oftest lys grønn farge; fargen veksler med dominerende arter. Fuktige partier framtrer som mørkt grønne til brune. Tekstur oftest jevn, med unntak for store tuer. Tekstur og farge varierer lite innen regioner. Spredt einer framtrer tydelig som mørkere partier i FF.

Utbredelse og regional fordeling

Finnes i store deler av landet (BN-LA), mest vanlig i kystområder (O3-OC), særlig stor arealdekning i O3-O2. I Østlandsutforminger dominerer ofte bakkesvingel.

Viktigste forvekslingstyper

Kalkfattig tørreng med klart hevdpreg (T32-C-12), og øvrige kalkfattige (T32-C-1, 11) og intermediære enger (T32-C- 3, 4, 6, 13, 14).

se bilder og kjennetegnende arter

Grunntyper som inngår i kartleggingsenheten