Består av stein- og grusdominert substrat uten eller med svært spredt og usammenhengende vegetasjonsdekke av urter og gras.

Økologisk karakteristikk

Typen omfatter grus- og steindominerte gamle strandlinjer på eksponerte steder innenfor stranda, der langvarig suksesjonen mot en annen naturtype ikke er fullført. Dette kommer blant annet av sterkt eksponering på værharde steder, i nord også kortere vekstsesong, og grovkornet substrat. Suksesjonsforløpet avhenger også av landhevingen. Dannes på steder der sedimenter tilført fra landsida en gang har befunnet seg i strandlinja. Erosjon fra bølger har vasket ut finsedimentene, mens grovere fraksjoner har blitt liggende igjen. Grovheten avhenger av størrelsesfordelingen i sedimentene og grad av bølgeeksponering da systemet ble formet. Stein- og grusstrender og strandlinjer i etablerings- og konsolideringsfase har mer sluttet vegetasjon, ofte også busker og lave trær. Grensa mot supralitorale stein- og grusstrender trekkes ved øvre grense for sjøsprøyt, der hvor innslag av salttolerante arter stopper. Inngrepsskapte åpne områder med grus eller grovere som dominerende kornstørrelse skal typifiseres som sterkt endret mark. Ikke stabil vegetasjon, eksempler på arter som kan inngå finnes i tabell nedenfor.

Terreng- og flyfotokarakteristikk

Finnes ovenfor supralitoralsonen, oftest i skrånende terreng og nær kysten. Lyst grå til brune farger i flybilder, ofte linjestrukturer på grunn av terrasser i ulike høydenivåer.

Utbredelse og regional fordeling

BN-NB og ASHTZ, O3-OC.

Viktigste forvekslingstyper

Stein- og grusstrender og strandlinjer i etablerings- og konsolideringsfase på epilitoral fastmark (T29-C-2), stein- og grusstrender og strandlinjer i pionerfase i supralitoral (T29-C-5).