Glissen til nokså sluttet vegetasjon, ytterst dominert av store gras; gradvis økning i dekning av lavvokste urter og gras med økende avstand fra stranda. Bunnsjikt mangler eller har lav dekning. Sandsubstrat dominerer.

Økologisk karakteristikk

Opptrer innenfor forstrand og primærdyner i sanddynesystemer, fortrinnsvis på relativt eksponerte steder langs kysten, unntaksvis i innlandet. Betinget av tilførsel av sand (fra havet) med sterk vind. Kvit dyne er en artsfattig, grasdominert, tørr naturtype, uten bunnsjikt, typisk med åpne sandflater mellom høy­vokste gras som tåler sterk sandpåleiring og vindslitasje. Marehalm dominerer i sør, strandrug i nord. Sanda stabiliseres mer og mer med økende avstand fra strandlinja. Kvite dyner går da over i grå dyner som karakteriseres av lavere sandtilførsel og svakere vindforstyrrelse, som åpner for jords­monns­utvikling slik at et humuslag bygger seg opp og jordfuktigheten øker. Dominert av lavvokste urter og gras, flekkvis med moser og lav. Kalkinnholdet avhenger av mengden skjellrester i sanda, tilført og akkumulert organisk materiale (tang og tare, humusutvikling), og utvaskingen av nærings­stoffer, som øker med økende avstand fra stranda (tid siden landet steg av hav). Forekom­mer i innlandet i forbindelse med elvebanker eller på andre erosjonsutsatte steder med åpne sandflater.

Terreng- og flyfotokarakteristikk

FF: Lys grønn eller lys brun farge; mot gråhvit ved høy dekning av naken sand. Noe mindre jevn tekstur enn forstrand og primærdyner. Tekstur og farge konsistent innen og mellom regioner.

Utbredelse og regional fordeling

BN-NB og ASHTZ, O3-OC. Flekkvis på egnete steder langs hele kysten. Regionale utforminger med karakteristisk artssammensetning.

Viktigste forvekslingstyper

Forstrand og primærdyne (T21-C-1), brun dyne og dynehei (T21-C-3).

se bilder og kjennetegnende arter

Grunntyper som inngår i kartleggingsenheten