Eng- eller heipreget vegetasjon i bratte, rasutsatte skråninger.

Økologisk karakteristikk

Rasmarkeng og -hei omfatter deler av talusskråninger med stabilisert, jorddekt mark og sluttet vegetasjon. Betinges av stadig tilførsel av rasmateriale (snø, steiner) ovenfra, men er stabil nok til at karplanter dominerer vegetasjonen. Sortering av rasmaterialet med finmateriale øverst og grovere blokker nederst i rasmarka medfører at rasmarkeng og -hei er vanligst øverst i rasmarker. Naken rasmark mangler jorddekke og domineres av moser og lav. Ustabilisert vegetasjon med klart raspreg skiller fra fjellhei. Kildevannstilførsel med relativt høy markfuktighet og mineralnæring gir innslag av kildemarksarter. Skilles fra kildepåvirket intermediær rasmarkeng ved forekomst klart kalkkrevende arter. Kan av og til være beitepåvirket.

Terreng- og flyfotokarakteristikk

Grønn relativt jevn struktur på flybilder skiller godt mot naken rasmark, berg og skog. Ofte i mosaikk med naken rasmark (T13). Bratt terreng gir skyggeeffekter.

Utbredelse og regional fordeling

BN-LA, O3-C1. Vanligst på Vestlandet, i Nord-Norge og i fjellet.

Viktigste forvekslingstyper

Åpen grunnlendt mark (T2), Fjellhei, leside og tundra (T3), semi-naturlig eng (T32).

se bilder og kjennetegnende arter

Grunntyper som inngår i kartleggingsenheten