Åpen frodig, engpreget vegetasjon med urter og gras i feltsjikt, moser i bunnsjiktet. Lavvokst og med sterkest moseinnslag nærmest fossen, økende innslag av gras, urter og bregner med større avstand fra fossen.

Økologisk karakteristikk

Fosse-eng omfatter naturlig åpne, grunnlendte, men jorddekte, engpregete fastmarksarealer i fossesprutsonen langs elver med fosser og fossestryk. Fosse-eng finnes først og fremst i ytterkanten av fossesprutsonen, særlig i nedre del av fossen, mellom fosseberg og skog eller fjellhei og andre åpne fastmarkstyper. Skog etableres ikke, først og fremst fordi vedplanter ikke tåler innfrysing i is om vinteren. Typen karakteriseres av konstant fuktig mikroklima, men mange arter tåler også tørrere perioder. Fuktigheten avtar med økende avstand fra fossen, ettersom vanntilførselen endrer seg fra "fosseregn" med  tunge dråper nær fossen til fint "fossestøv" lenger unna. Om sommeren er det kjøligere i fosse-eng enn i tilgrensende områder lengre fra fossen på grunn av fossespruten, om vinteren mildere, inntil fossen eventuelt fryser til med is. Artene i T15–C–2 må derfor tåle å fryse inn i is om vinteren. Kalkrik fosse-eng inneholder kalkkrevende arter i tillegg til arter fra kalkfattig og intermediær fosse-eng.

Terreng- og flyfotokarakteristikk

Relativt tydelige, lyse til mørkt grønne, relativt homogene og treløse partier inntil fosser. Skilles oftest godt mot omkringliggende berg. Bratt terreng, kan ligge i skygge på flybilder.

Utbredelse og regional fordeling

BN-MA, O3-C1. Trolig hele landet, men utbredelse ikke kjent.

Viktigste forvekslingstyper

Fjellhei, leside og tundra (T3), rasmarkeng- og hei (T16), åpen flomfastmark (T18).

se bilder og kjennetegnende arter

Grunntyper som inngår i kartleggingsenheten