Består av lav- og mosedominert vegetasjon på berg i geolitoral og supralitoral sone. Spredte karplanter kan inngå.

Økologisk karakteristikk

Kalkfattige strandberg omfatter berg og store steinblokker i øvre geolitoral og supralitoral sone.  Dette er nakne berg uten jorddekke og vegetasjonen domineres av salttolerante lav og moser. Karplantedekke fragmentert og ofte manglende, først og fremst i sprekker i berget. Typen forekommer hyppigst og med størst dekning på eksponerte berg på ytterkysten som utsettes for regelelmessig bølgesprut, og i områder med stor tidevannsforskjell. I fjordstrøk kun som smale soner nær sjøen. Mot saltvannsystemer trekkes grensen ved øvre grense for rur og strandsnegl og ved nedre grense for laven marebek som ses som et svart belte. Ovenfor marebek er det ofte et oransje messinglavbelte. Oppover strekker strandbergene seg så langt som det er distinkt innslag av salttolerante eller saltpreferende arter. Skilles fra nakent berg ved forekomst av salttolerante arter. Åpen grunnlendt mark har tynt jorddekke og forekomst av arter som ikke tåler sterk saltpåvirkning, blant annet lyngarter. I nedre del har saltinnhold større betydning enn kalkinnhold slik at artssammensetningen er relativt lik på kalkrike og kalkfattige bergarter. I bølgesprutsonen avgrenses kalkfattige strandberg ved mangel på klart kalkkrevende arter og bergartens kalkinnhold.

Terreng- og flyfotokarakteristikk

Finnes på svaberg, knauser eller bratte berg langs eksponerte havstrender. Oftest tydelig avgrenset som nakent berg på flybilder mot sjø, men grensa mot annen åpen vegetasjon på landsiden vanskelig å avgjøre i flybilder.

Utbredelse og regional fordeling

BN-NB og ASHTZ, O3-OC. Finnes langs hele kysten.

Viktigste forvekslingstyper

Nakent berg (T1), åpen grunnlendt mark (T2).