Nakne bergflater eller med skorpelav og spredte moser under overheng og i grotteåpninger. Uten vegetasjon lenger inn i grotter.

Økologisk karakteristikk

Kartleggingsenheten omfatter overheng og ytre og midtre del av grotter, dvs. naturlige hulrom i berg under jordoverflata, i kalkfattige bergarter. Overheng er bergvegger med mer enn 90° helning og hulrom som strekker seg 0-5 meter innover. Overheng er sterkt påvirket av miljøet utenfor grotta, men ikke direkte påvirket av nedbør og annet nedfall ovenfra. Påvirkningen fra miljøet utenfra avtar innover og grensen mot dype grotter trekkes der påvirkningen utenfra er borte, i praksis der hvor det ikke lenger er tilstrekkelig lys til at moser kan vokse. Kartleggingsenheten omfatter kalkfattige til svakt kalkrike grotter og overheng som ikke er tørke-utsatte og skilles fra kalkrike typer ut fra berggrunn og mangel på kalkkrevende arter. Variasjon relatert til uttørkingseksponering er viktig i overheng. Med uttørkingseksponering menes luftas fuktighet nær marka og i T5-C-1 er luftfuktigheten relativt høy og stabil (ikke uttørkingseksponert eller svært eller temmelig lite uttørkingseksponert). Uttøringseksponering er blant annet avhengig av soleksponering, som avtar på overheng og grotteåpninger bak et lukket tresjikt, i trange daler eller i N-NØ-vendte lisider. Artssammensetningen varierer også med bergartens kjemiske sammensetning med spesielle arter knyttet til kobber-rike eller jernrike bergarter.

Terreng- og flyfotokarakteristikk

Overheng finnes i tilknytning bratte bergvegger. Kan ikke identifiseres på flybilder.

Utbredelse og regional fordeling

BN-LA, O3-C1. Spredt over hele landet.

Viktigste forvekslingstyper