Halvåpen, furudominert skog. Karakterisert ved stort artsmangfold av urter og gras, ofte også uttørkingstolerante busker som einer. Alternerer ofte med mer kalkfattige naturtyper.

Økologisk karakteristikk

Kjennetegnet ved periodevis tilførsel av oksygenrikt og kalkrikt sigevann, men sesongfuktig og utsatt for gjentatt uttørring. Artsutvalget består en blanding av typiske "kalkfuruskogsarter", med innslag av arter fra høgstaudeskogene. Forekommer på kalkrik berggrunn og i blant på mer kalkfattige bergarter som tilføres sigevann fra mer kalkrike bergarter.

Terreng- og flyfotokarakteristikk

Utbredt i relativt slake partier, særlig i sørvendte terrengposisjoner med god omsetning og redusert humusdannelse. FF: Farge varierer avhengig av dominerende treslag og tresjiktstetthet, men tresjiktet ofte olivingrønt (furudominans). Mørkt grønn ved høyt innslag av einer og lyngarter, ellers vanligvis grønn. Tekstur og farge konsistent innen og mellom regioner.

Utbredelse og regional fordeling

Sjelden type som finnes i BN–NB i alle landsdeler. Den mest kalkrike utformingen (KA∙hi) har klart tyngdepunkt på de mest kalkrike bergartene I Oslofeltet og i Midt-Norge. Mindre kalkrike utforminger har videre utbredelse og frekvens og forekommer også i grunnfjellsområder.

Viktigste forvekslingstyper

Litt tørkeutsatt høgstaudeskog (T4-C-19) lyng-lågurtskog (T4-C-11), lyng-kalklågurtskog (T4-C-13)

se bilder og kjennetegnende arter

Grunntyper som inngår i kartleggingsenheten