Relativt åpen skog, oftest dominert av furu og med glissent feltsjikt karakterisert av urter og lav. I NB er T4-C-16 oftest en grunnlendt fjellbjørkeskog.

Økologisk karakteristikk

Feltsjiktet har innslag av svært kalkkrevende og tørketolerante karplanter. Kartleggings­enheten opptrer ofte i veksling med lyng-lågurtskog (T4-C-11), lyng-kalklågurtskog (T4-C-12) og lav-lågurtskog (T4-C-15), gjerne som randsoner mot, eller med elementer av, åpne svaberg [hovedtypene Nakent berg (T1) og Åpen grunnlendt mark (T2)]. Forekommer oftest på grunnlendt mark på kalkrike bergarter. Enheten varierer fra å være lavdominert til å ha sparsomt utviklet bunnsjikt og høy dekning av nakent berg med vegetasjon, inkludert trær, konsentrert til sprekkesoner i berget.

Terreng- og flyfotokarakteristikk

Opptrer under ulike eksposisjons- og helningsforhold, men særlig på kalkrygger. FF: Fargen varierer avhengig av dominerende treslag og tresjiktstetthet, men ofte mosaikk mellom gråhvitt (lavdominans) og grønt (tre og busksjikt). Innslag av lyng gir mørkere farge, nakent berg ofte grånende farge. Furudominans (olivengrønn) skilles lett fra bjørkedominans (reinere grønn). Tekstur og farge konsistent innen regioner.

Utbredelse og regional fordeling

Sjelden type med klart tyngdepunkt i kontinentale strøk.

Viktigste forvekslingstyper

Lav-lågurtskog (T4-C-15), lyng-kalklågurtskog (T4-C-12).

se bilder og kjennetegnende arter

Grunntyper som inngår i kartleggingsenheten