Relativt åpen skog, oftest dominert av furu og med glissent feltsjikt karakterisert av lyng og lav. I NB er T4-C-15 oftest en grunnlendt fjellbjørkeskog.

Økologisk karakteristikk

Feltsjiktet har innslag av relativt kalkkrevende og tørketolerante karplanter. Kartleggings­enheten opptrer ofte i veksling med lyng-lågurtskog (T4-C-11), lyng-kalklågurtskog (T4-C-12) og/eller lav-kalklågurtskog (T4-C-16), gjerne som randsoner mot, eller med elementer av, åpne svaberg [hovedtypene Nakent berg (T1) og Åpen grunnlendt mark (T2)]. T4-C-15 forekommer ofte på periodevis overrislet (sesongfuktig) mark i skråninger under forekomster av kalkrike bergarter høyere opp i terrenget. Floristisk karakteriseres T4-C-15 av forekomst av ekstremt tørketålende, middels kalkkrevende arter som også er typiske for Åpen grunnlendt mark (T2), som hvitbergknapp, flerårsknavel, blåklokke, bitterbergknapp, knegras, hårsveve, smørbukk, sølvmure. Enheten varierer fra å være lavdominert til å ha sparsomt utviklet bunnsjikt og høy dekning av nakent berg med vegetasjon, inkludert trær, konsentrert til sprekkesoner i berget.

Terreng- og flyfotokarakteristikk

Opptrer under ulike eksposisjons- og helningsforhold, men særlig på rygger og toppområder. FF: Farge i flyfoto varierer avhengig av dominerende treslag og tresjiktstetthet, men ofte mosaikk mellom gråhvitt (lavdominans) og grønt (tre- og busksjikt). Innslag av lyng gir mørkere farge. Furudominans (olivengrønn) skilles lett fra bjørkedominans (reinere grønn). Tekstur og farge konsistent innen og mellom regioner.

Utbredelse og regional fordeling

Utbredelse og forekomst mangelfullt kjent, men trolig omtrent som lav-kalklågurtskog med kjerneområde i kontinentale strøk.

Viktigste forvekslingstyper

Lav-kalklågurtskog (T4-C-16), lyng-lågurtskog (T4-C-11).

se bilder og kjennetegnende arter

Grunntyper som inngår i kartleggingsenheten