Halvåpne skoger hvor røsslyng ofte spiller en svært viktig rolle. Bunnsjiktet er dominert av reinlaver i de mest kontinentale strøkene, andelen mose øker mot mer oseaniske strøk. Furu er dominerende treslag i mesteparten av landet.

I BN, særlig på Sørlandet, kan også eik være et viktig innslag. I NB er T4-C-10 oftest en fjellbjørkeskog. Små og saktevoksende granindivider kan finnes i denne kartleggingsenheten.

Økologisk karakteristikk

Artsfattig feltsjikt, typisk dominert av tørketolerante arter, i tillegg til røsslyng også bærlyng-arter. Furumose er viktigste moseart og dominerer ofte på veldrenert mark, mens furutorvmose er viktigste dominant på fuktmark. Heigråmose spiller stor rolle og er dominerende mengdeart i oseaniske strøk. Lys og grå reinlav er karakteristiske innslag i bunnsjiktet. Kartleggingsenheten er knyttet til relativt kalkfattig og tørkeutsatt grunn, men kalkinnholdet er høyere enn i lyngskog. Dette gir seg utslag i at det sammenliknet med denne kartleggingsenheten kommer inn noen få, spredte, litt mer kalkkrevende arter. Jordsmonnet kan være et podsolprofil, men dette er ikke velutviklet når jordsmonnet er svært tynt.

Terreng- og flyfotokarakteristikk

Opptrer under ulike eksposisjons- og helningsforhold, men særlig på rygger og toppområder. FF: Fargen varierer avhengig av dominerende treslag og tresjiktstetthet, men oftest med grønn-brun farge i skogglenner. Fargen gråner med høyere innslag av lyse lav eller heigråmose. Tekstur ofte varierende. Tekstur og farge ofte konsistent innen regioner.

Utbredelse og regional fordeling

BN–NB over hele landet og utgjør en av de mest utbredte grunntypene i skog.

Viktigste forvekslingstyper

Lyngskog (T4-C-9), svak bærlyng-lågurtskog (T4-C-6), svak lav-lågurtskog (T4-C-14).

se bilder og kjennetegnende arter

Grunntyper som inngår i kartleggingsenheten