Halvåpne skoger hvor røsslyng ofte spiller en svært viktig rolle. Bunnsjiktet er dominert av reinlaver i de mest kontinentale strøkene; andelen moser øker mot mer oseaniske strøk. Furu er det dominerende treslaget i mesteparten av landet.

I BN, særlig på Sørlandet, kan også eik være et viktig innslag. I NB er T4-C-9 oftest en fjellbjørkeskog. Innenfor granas utbredelsesområde er grana vanlig, men forekommer oftest som små og saktevoksende individer.

Økologisk karakteristikk

Feltsjiktet typisk dominert av nøysomme og tørketolerante arter, i tillegg til røsslyng også bærlyng-arter. Furumose er ofte viktigste moseart og kan dominere på veldrenert mark, mens furutorvmose er viktigste dominant på fuktmark. Heigråmose spiller stor rolle og er dominerende mengdeart i oseaniske strøk. Lys og grå reinlav er karakteristiske innslag i bunnsjiktet. Kartleggingsenheten er knyttet til kalkfattig og tørkeutsatt grunn. Jordprofilet kan være et podsolprofil, men dette er ikke velutviklet når jordsmonnet er svært tynt. Kan dekke store arealer på elve- og breelvavsetninger (‘furumoer’).

Terreng- og flyfotokarakteristikk

Opptrer under ulike eksposisjons- og helningsforhold, men særlig på rygger og toppområder. Kan dekke store arealer på elve- og breelvavsetninger (‘furumoer’). FF: Farge varierer avhengig av dominerende treslag og tresjiktstetthet. Furudominans i tresjiktet gir olivengrønn farge, oftest med brun til mørkere grønnbrun farge i skogglenner. Ved høyere innslag av heigråmose (O2-O3) eller lyse lavarter gråner hele enheten. Tekstur ofte varierende. Tekstur og farge ofte konsistent innen og mellom regioner gitt sammenliknbare dominansforhold i tre- og bunnsjikt.

Utbredelse og regional fordeling

BN–NB over hele landet; lyngskog er en av de mest utbredte grunntypene i skog.

Viktigste forvekslingstyper

Bærlyngskog (T4-C-5), lavskog (T4-C-13).

se bilder og kjennetegnende arter

Grunntyper som inngår i kartleggingsenheten