Skyggefulle til halvåpne skoger med lyng- og dels mosedominans, men økende mengde lav mot mer kontinentale strøk.

Barblandingsskog, som varierer fra grandominans med konstant innslag av furu til mer likeverdig blanding av de to og også med eik i BN. Utviklet som bjørkeskog i NB og som furu- og/eller bjørkeskog utenfor granas utbredelsesområde.

Økologisk karakteristikk

Bærlyngdominans med mer eller mindre sterkt innslag av røsslyng, og med få andre arter i feltsjiktet. Furumose og sigdmoser, stedvis også etasjemose eller reinlavarter, er karakteristiske i bunnsjikt. Forekommer på kalkfattig berggrunn, men med noe bedre nærings-tilgang enn bærlyngskog, T4-C-5. Dette gir seg utslag i at det sammenliknet med denne kartleggingsenheten kommer inn noen få, spredte, litt mer kalkkrevende arter. Jordsmonnet er typisk et svakt podsolprofil som vanligvis er tynnere og mer tørkeutsatt enn i svak lågurtskog på frisk mark.

Terreng- og flyfotokarakteristikk

Opptrer under ulike eksposisjons- og helningsforhold, men særlig på rygger og toppområder. FF: Ofte grønn til grønn-brunlig farge i skogglenner i fargefoto ellers varierer farge og tekstur med dominerende treslag og tresjiktstetthet: mørkt grønn i granskog, lys grønn i løvskog, grønn-grå i furuskog. Ujevn tekstur. Tekstur og farge konsistent innen regioner.

Utbredelse og regional fordeling

BN–NB over hele landet, men langt mindre hyppig enn lyngskogen (T4-C-5).

Viktigste forvekslingstyper

Svak lyng-lågurtskog (T4-C-10), svak lågurtskog (T4-C-2).

se bilder og kjennetegnende arter

Grunntyper som inngår i kartleggingsenheten