Skyggefulle skoger preget av blåbærdominans samt forekomst av småbregner og noen urter, gras og moser som ikke finner nok næring i blåbærskogen. Typisk er et sammenhengende mosedekke i bunnen, på fuktmark dominans av torvmoser.

Arealmessig viktigst er granskog med sparsomt innslag av boreale lauvtrær. I BN også representert ved eikeskog og bøkeskog, mens bjørkeskog dominerer store arealer i NB og landsdeler utenfor granas utbredelsesområde. Der kan også furu være dominant.

Økologisk karakteristikk

Artsmangfold relativt sparsomt i feltsjikt med blåbær og dens følgearter fra blåbærskogen (inkludert småbregne­utformingen) samt spredte, noe mer kalkkrevende arter som skogsveve og legeveronika. Forekommer på litt mer relativt kalkfattig berggrunn, ulike eksposisjons- og helningsforhold og et jordsmonn som vanligvis kjennetegnes av et podsolprofil, øverst med humuslag av moder-typen og som holder en relativt stabil fuktighet.

Terreng- og flyfotokarakteristikk

Alle terrengposisjoner, men mer frekvent i flate, jevnt hellende eller konkave terrengposisjoner enn i opplendte, grunnlendte partier. FF: Dominerende treslag og tresjiktstetthet er styrende for gjenkjenning i flyfoto, tekstur varierende. Farge mørkt grønn i granskog, lys grønn i løvskog, grønn-grå i furuskog. Tekstur og farge ofte konsistent innen regioner.

Utbredelse og regional fordeling

BN–NB over hele landet

Viktigste forvekslingstyper

Svak bærlyng-lågurtskog (T4-C-6), lågurtskog (T4-C-3).

se bilder og kjennetegnende arter

Grunntyper som inngår i kartleggingsenheten