Det lange halevedhenget er karakteristisk for langhalerelikthops som er funnet i et fåtall innsjøer i den øst-sørøstre delen av Østfold, noe som sannsynligvis er seg på grensen av dens utbredelsesområde.

Nøkkelkarakterer

Det spesielle utseendet til det siste beinparet (p5) samt det lange halevedhenget er karakteristisk for slekten Eurytemora. Langhalerelikthops E. lacustris er mindre enn racerhops E. velox og skilles fra denne arten ved at det siste brystsegmentet hos langhalerelikthops har en diskret avrunding i bakkant. Hos racerhops har den bakre delen av siste brystsegment en spektakulær, tilspisset utvidelse i bakkant. Bakkroppsvedhenget (furca) til langhalerelikthops er dessuten litt lengre enn hos racerhops. Langhalerelikthops er helt gjennomsiktig og mer eller mindre fargeløs.

Hunn: Lengde 1,0–1,5 mm

Hann: Lengde 1,0–1,4 mm

Økologi og utbredelse

G.O. Sars fant på begynnelsen av 1860-tallet noen få individer av langhalerelikthops i Femsjø, som ligger sørøst for Oslo og tilhører Haldensvassdraget. Siden er arten funnet i fire nye vann i Haldensvassdraget, på norsk side av Store Le, samt i Kirkevatn (Enningdalsvassdraget). I Norge er langhalerelikthops sannsynligvis på grensen av sitt utbredelsesområde. pH er nær nøytral (6,3–6,9), mens ledningsevnen er rundt 6,0 mS/m i funnlokalitetene.

Forvekslingsarter