Med sitt karakteristiske utseende er snabelkreps den mest vanlige vannloppen i Norge og påtreffes like gjerne ute i de fri vannmasser som inne i strandsonen. I små næringsrike pytter og dammer kan arten mangle, ellers fins den i alle typer av vann.

Nøkkelkarakterer

Sett fra siden har snabelkreps Bosmina longispina et tilnærmet rundt utseende der det 1. antenneparet fremstår som en fortsettelse av hodet (rostrum). Den kan skilles fra børstesnabelkreps ved at det er en kontinuerlig overgang fra 1. antennepar og til hodepartiet, mens hos snabelkreps ser det ut som om antennen er festet til hodepartiet. Bak og på undersiden av dyret flater det ellers runde ryggskjoldet seg ut og ender i en liten spiss (mucro). Istedenfor små børster på bakkroppskloa som hos børstesnabelkreps, har snabelkreps 6–7 små tenner som avtar i størrelse mot basis. Arten er i hovedsak gjennomsiktig, men de som blir funnet i strandsonen kan ha et islett av brunfarge.

Hunn: Lengde 0,4–1,2 mm

Hann: Lengde 0,4–0,7 mm

Økologi og utbredelse

Snabelkreps ernærer seg som makrofiltrerer og er den mest vanlige vannloppen i Norge. Den kan dominere både i de frie vannmasser og inne i strandsonen. Den er registrert i >80 % av undersøkte vannforekomster. Den blir noe mindre vanlig i fjellokaliteter (>1000 moh.), men er funnet så høyt som 1501 moh. Snabelkreps er mer vanlig i sure, elektrolyttfattige vann enn alkaliske næringsrike vannforekomster. I små næringsrike pytter/dammer (<0.01 ha) er den funnet i 40 % av lokalitetene.

Forvekslingsarter