Børstesnabelkreps er assosiert med næringsrike lokaliteter, oftest med høye tettheter av fisk der den erstatter snabelkreps som kun blir funnet fåtallig. Den har et sirkelrundt utseende der hodet og 1. antennepar fremstår som en del av kroppen.

Nøkkelkarakterer

Børstesnabelkreps Bosmina longirostris er til forsveksling lik snabelkreps B. longispina og feilbestemmelser har forekommet. Sett fra siden har børstesnabelkreps et tilnærmet sirkelrundt utseende der hodet og 1. antennepar (rostrum) med sitt avrundete utseende fremstår som en del av kroppen. Bak og på undersiden av dyret ender det ellers runde ryggskjoldet i en liten spiss (mucro). Istedenfor små tenner på bakkroppskloa som hos snabelkreps, har børstesnabelkreps små børster som avtar i størrelse mot basis. Den fremste børsten kan være kraftig. Arten er i hovedsak gjennomsiktig bortsett fra noen områder som kan ha en svak gulfarge.

Hunn: Lengde 0,2–0,7 mm

Hann: Lengde 0,4–0,5 mm

Økologi og utbredelse

Børstesnabelkreps er en makrofiltrerer som lever både pelagisk og i litoralsonen. Den fins i hele landet inklusive Svalbard, men er mest vanlig på Sørøstlandet. Den er funnet i 10 % av vannforekomstene og er derfor mindre vanlig enn snabelkreps. Arten er assosiert med næringsrike lokaliteter oftest med høye tettheter av fisk. I slike vann erstatter den snabelkreps som kun blir funnet fåtallig. Med noen få unntak er alle funn gjort i lavlandet (<500 moh.). Den fins i både små dammer og store innsjøer, men nesten aldri i sure (pH<5.0) og elektrolyttfattige vannforekomster (>2 mS/m).

Forvekslingsarter