Juveltorvmose med gyldne, skinnende skudd, Nunavik, Canada.

Juveltorvmosen er praktfull med sitt ofte gyldne, skinnende utseende. Den er funnet bare noen få steder på tundramyr i arktiske områder, og er så langt ikke en norsk art.

Beskrivelse, kjennetegn

Skudd små til mellomstore, i lave puter til løse matter av varierende størrelse, ofte iblandet andre torvmoser. Hoder grønne til oftest varierende gulgrønne til gyllent gulbrune/lysbrune, flate, svakt skålformede til  noe hvelvede i mattemyr, utydelig til  noe 5-delte. Toppknopp godt synlig, smalt konisk, noe lengre enn de sylindriske innergreinene. Yttergreiner oftest noe sidebøyde, buttspisse. Greinknipper av to utstående greiner og  1-2, blekere og markert tynnere, og stengeltilliggende hengegreiner. Utstående greiner lubne, sylindriske, butt tilspissede, oftest skrått oppoverrettede og noe innoverbøyde. Greinblad ikke-rekkestilte, tett taklagte, rette til svakt sidebøyde i nedre del av greinene, bredt egg-lansettformede til eggformede, med smal og utydelig tannet til noe hetteformet spiss. Stengel gulgrønn med innslag av lyst brunaktige partier i øvre del, mer jevnt brun i nedre del. Stengelblad bredt til smalt tungeformede til tunge- spatelformede, slappe og varierende orientert i forhold til stengelen, karakterisitis brunaktige ved grunnen, oftest lengre enn greinbladene; bladspiss bredt til butt avrundet til noe avkuttet og ofte noe småtannet. N = 19? Dioik. Sporehus mørkbrune. Sporemasse lysbrun.

Stengel- og greinblad fra Bethel, Alaska til venstre, fra Nunavik, Kanada til høyre. Greinblad kortere enn stengelbladene.

Morfologisk variasjon

Hoder og øvre skuddeler dominerende grønne til gulgrønne på tuevoksende, tettstilte individer, på mattevoksende og mer spredtstilte individer mer markert skinnende gulbrune; greiner på nedre skuddeler generelt mer gjennomgående brune.

 

Voksested

Tundramyr. Geogen; åpen myrkant; intermediært til moderat kalkrikt; tue-fastmatte-mykmatte.  Egne observasjoner fra Alaska og nordøstlige Nunavik, Kanada.

Utbredelse

I Nord-Amerika funnet sparsomt  på arktisk tundramyr i Alaska og Kanada i ArKrTu/SøArTu, og fra to områder i arktisk/subarktisk, asiatisk Russland.

Kommentarer

Arten beskrevet på grunnlag av materiale fra Alaska (Flatberg og Thingsgaard 2006). Senere funnet i arktiske områder i Nunavik nordøst for Hudson Bay (herb. TRH), og på Taimyr og Zabaikalsky Territory i arktisk/subarktisk, asiatisk Russland (Flatberg et al. 2016). Trolig oversett og forvekslet med både tundratorvmos S. tundrae og beitetorvmose S. teres. Forekomster på Svalbard og søraktiske områder i Finnmark kan ikke utelukkes.

Juveltorvmose Sphagnum mirum (grønn) i midten sammen med ulvetorvmose S. steerei (st), svelttorvmose S. balticum (ba) og beitetorvmose S. teres (te). Bethel, Alaska.

Forvekslingsarter

Juveltorvmose Sphagnum mirum med sporehus til venstre. Til høyre beitetorvmose S. teres (te). Bethel, Alaska.

Tundratorvmose S. tundrae: Hodegreiner mer rette enn hos juvelmose, toppknopp mer bredt konisk og omgitt av flate (ikke sylindriske) innergreiner. Greinblad med avkuttet og tydelig tannet spiss. Stengelblad jevnt over lengre enn greinbladene.

Beitetorvmose S. teres: Hoder mer ensartet brune enn hos juvelmose, toppknopp nokså lik og omgitt av sylindriske innergreiner. Stengel mer tydelig brunfarget. Utståernde greiner smalere og mer tilspisset. Greinblad smalere eggformet med  noe tilbakebøyde bladspisser på tørt materiale (rette hos juveltorvmose og tundratorvmose). 2-3 hengegreiner, mens 1-2 hos juveltorvmose.

Fjelltorvmose S. aongstroemii: Feltlik skudd av juveltorvmose med dominerende grønne hoder. Ulik gjennom hoder med utydelig til skjult toppknopp, og gjennom greinblad mer bredt elliptisk-eggformede og med bredt avrundet og tydelig tannet spiss.

Siden siteres som:

Flatberg KI (2016). Juveltorvmose Sphagnum mirum Flatberg & Thingsgaard. www.artsdatabanken.no/Pages/207101. Nedlastet <dag/måned/år>