Abaxial side Bladets overside (konveksside) hos moser.

Adaxial side Bladets underside (konkavside) hos moser.

Acuminat blad Blad med sidekanter som mot spissen danner en vinkel < 45°.

Acut blad Blad med sidekanter som mot spissen danner en vinkel > 45° og < 90°.

Al. (alii) = andre; brukes i teksten med angivelse av mer enn to forfattere.

Allodiploid art Hos torvmoser en diploid art (N = 38) som har oppstått gjennom hybridisering mellom to haploide arter (N = 19) og påfølgende kromosomtallsfordobling (diplospori); se f.eks. pisktorvmose Sphagnum jensenii.

Allopolyploid art Ny art som har oppstått gjennom hybridisering mellom to arter med feilslått reduksjonsdeling, og dannelse av sporer som gir opphav til en ny art gjennom kromosomtallsfordobling; se diplospori.

Allotriploid gametofor Hos torvmoser en triploid gametofor (N = 57) som har oppstått gjennom tilbakekrysning av en allodiploid art (N = 38) med en av de haploide (N = 19) foreldreartene kombinert med feilslått reduksjonsdeling (meiose) i sporehuset.

Amfiatlantisk utbredelse Med utbredelse begrenset til begge sider av Atlanterhavet, oftest brukt i forhold til Europa og Nord-Ameerika.

Antifungal Egenskap som hindrer vekst og utvikling av småsopp.

Antimikrobiell Egenskap som hindrer vekst og utvikling av mikrobielle organismer, dvs. bakterier og småsopp.

Antheridial grein Hannlig grein hos moser der de hannlige kjønnsorganene (antheridiene)  sitter.

Antheridium Det hannlige kjønnsorganet hos moser; hos torvmoser elliptisk og sitter enkletvis på kort stilk innenfor et perigonialblad.

Anthocyan Vannløselige fargestoffer som er røde, purpur eller blå avhengig av surhetsgraden (pH).

Antifugal forbindelse Kjemisk stoff som hindrer eller dreper sopp.

Antiseptisk Dreper bakterier eller forhindre bakteriespredninger.

Apiculat bladspiss Blad med påsatt spiss.

Arkegonium Det hunnlig kjønnsorgan hos moser.

Arktisk permafrost-våtmark Hovednaturtype innenfor natursystemet Våtmark.

Art Abstrakt: Kategori i det taksonomiske hierarkiet under slektsrang. Konkret: Taksonomisk gruppe (takson).

Artsepitet Det spesifikke navnet for en art som følger etter slektsnavnet, f.eks. divinum i artsnavnet Sphagnum divinum.

Artsnavn Navn på taksonomisk gruppe (takson) på artsnivå; består i botanikken av et slektsnavn etterfulgt av et artsepitet;  f. eks. Sphagnum divinum.

Autopolylploidi Hos moser diploide gametoforer som har oppstått gjennom kromosomtallsfordobling fra haploide gametoforer.

Autor Navnet på den eller de personer som først publiserte et gyldig navn på et bestemt takson innenfor det taksonomisk hiererarkiet; gjelder i botanikken fra varietetsnivå under art til og med ordensnivå.

 

Bakkemyr Helningsmyr, gjennomstrømningsmyr (soligen myr) med mer enn 4 % helning og dominert av fastmattevegetasjon.

Basisøkoklin Grunnleggende økologisk variabel som forklarer utbredelse av arter og naturtyper.

Basionym Det opprinnelige navnet for en bestemt art.

Belegg Innsamling av materiale av en plante (art) fra et bestemt sted (oftest presset, tørket herbariemateriale) for dokumentasjonsformål. 

Biologisk mangfold Naturens variasjon av naturtyper, arter og gener.

Biomonitoring Overvåking av konsentrasjoner og virkninger av kjemiske forbindelser på organismer i luft og vann.

Blokkmark Hovednaturtype innefor natursystemet Fastmark.

Boreal hei Hovednaturtype innefor natursystemet Fastmark.

Brenntorv Torv skjært ut fra myrer, tørket og brukt til brensel.

Bryolog Mosekjenner, moseforsker.

Bryologi Læren om moser.

Bunnsjikt Vegetasjonsdekket av moser, lav og sopp.

Busksjikt Vegetasjonsdekket av busker og unge trær > 50 cm og < 2m høye.

 

Capitulum Hodet hos torvmoser.

Cortex Barken; det ytterste laget av tynnveggede celler på stengler og greiner hos torvmoser.

Cucullat greinblad Greinblad som er hetteformet innoverbøyd i spissen. Typisk for arter i underslekt Sphagnum.

 

Det. (determinavit) Bestemt av. Den/de som har bestemt belegget til art eller intraspesifikt takson.

Dioik Særbu med hannlige og hunnlige kjønnsorganer på adskilte moseskudd (hann- og hunngametoforer).

Diploid Med dobbelt kromosomtall (2n); hos torvmoser er sporofytten oftest diploid, med kromosomtall 38.

Diplospori Hos moser: Feilslått reduksjonsdeling i sporehusene som gir sporer med samme kromosomtall, og som gjennom spiring gir nye gametorforplanter som er diploide, og som er seksuelt fertile seg i mellom.

 

Ektohydriske bakterier Bakterier som lever på overflaten av planteceller.

Endohydriske bakterier Bakterier som lever inne i cellene hos planter.

Eufotisk organisk ferskvannsbunn Hovednaturtype innefor natursystemet Ferskvann.

 

Familie Nivå i det taksonomiske hierarki under orden og over slekt.

Fascicle Greinknippe hos torvmoser.

Fastmarksskog Hovednaturtype innefor natursystemet Fastmark.

Fastmatte Flat forsenkning på myr med grunnvannspeil som oftest står noe under myroverflaten, oftest sammenhengende, fast vegetasjonsdekke både i bunn- og feltsjikt.

Fattigmyr (kalkfattig myr) Trinn langs økoklinen kalkinnhold som vegetasjonsmessig karakterisert gjennom fravær av rikmyrsarter.

’Fattig-rik’-gradienten Økologisk gradient (økoklin) som er relatert til næringsforholdene (kalkmetningen) på myr. Avspeiles av en tilsvarende vegetasjonsgradient.

Feltsjikt Vegetasjonsdekket av urter, gras og forvedede blomsterplanter < 50 cm høye, og karsporeplanter (bregner, sneller, kråkefotplanter).

Fenoplastisk variasjon Morfologisk variasjon som er betinget av voksestedet og ikke genetisk variasjon.

Fibriller Spiralaktige støttelister på innerveggene til torvmosenes hyalinceller.

Fimbriat bladspiss Bladspiss som er småfrynset, f.eks. hos frynsetorvmose S. fimbriatum.

Fjellhei og tundra Hovednaturtype innefor natursystemet Fastmark.

Flark Flat, avgrenset mykmatte- og løsbunnsområde på geogen myr.

Flarkgjøl Åpen, sekundær vannansamling på geogen myr.

Flatmyr Geogen myr med tilnærmet horisontalt grunnvannspeil og myroverflate.

Flomskogsmark (flomskog) Hovednaturtype innefor natursystemet Fastmark.    

Flommyr Geogen myr langs innsjøer, elver og bekker som gjennom perioder er oversvømmet.

Flytematte Myrområde med bunnsjikt av normalt vanndekte moser, uten eller med spredtstilte feltsjiktsarter.

Foliøs levermose Levermose med stengel og blad i to til tre rekker langs denne.

Form 1) Infraspesifikk kategori i det taksonomiske hierarkiet. 2) Intraspesifikt takson av lavere rang enn varietet, forkortet f.

Fosseberg Naturtype innenfor hovednaturtypen fuktberg.

Frostmark Hovednaturtype innefor natursystemet Fastmark.

Fuktberg Hovednaturtype innefor natursystemet Fastmark.

Fukthei Fuktig lynghei av ulike grunntyper innenfor natursystemet Fastmark.

Fuktskog Fuktig fastmarksskog av ulike grunntyper innenfor natursystemet Fastmark.

Fylogenetikk De evolusjonære relasjoner mellom grupper av arter.                             

Fylogeni Organismenes evolusjonshistorie.

Fylum Nivå i det taksonomiske hierarki under rike eller underrike og klasse (ofte kalt avdeling eller rekke).

 

Galakturonsyre Uronsyre nær beslektet med sukkerartene, er en bestanddel av pektinstoffene i celleveggen hos torvmoser.

Gametofor Den haploide planten hos moser; normalt kalt mosen eller moseskuddet.

Gametofytt Den haploide, kjønnscelleproduserende generasjonen hos moser og karsporeplanter; består av protonemata og gametoforer.

Gemmae Vegetative spredningsenheter hos moser som kan spire opp til nye gametoforer (moseskudd) via protonemadannelse.

Genotypisk variasjon Morfologisk variasjon som er genetisk betinget.

Geogen myr Myr som i tillegg til nedbørvann også får tilført jordvann fra fastmarkens mineralgrunn.

Gjøl Åpen, sekundær vannansamling på myr.

Greinblad Blad som sitter på sidestilte greiner hos moser, oftest ± taklagte.  

Greinknippe (fascicle) Ansamling av flere greiner på stengel hos torvmoser, oftest 4–5 i antall.

Grunntype Basisenhet i inndeling av norske naturtyper i NiN.

Grunnvann Alt vann under grunnvannpeilet uansett opprinnelse.

Grunnvannspeil Det høyeste nivå hvor fritt vann forekommer.

Gyldig navn I botanikken et vitenskapelig navn (oftest artsnavn) som er publisert i samsvar med regler og retningslinjer i International Code of  Nomenclature of algae, fungi and plants (ICN).

Gyldig publisering Regler nedfelt i Code of  Nomenclature of algae, fungi and plants (ICN), og som må følges for at et nytt navn skal være gyldig.

 

Haploid Med enkelt kromosomtall (n); hos torvmoser er gametofytten oftest haploid, med kromosomtall 19.

Helningsmyr Geogen myr med markert hellende overflate på grunnvannspeil og myroverflate.

Hengegreiner De av greinene i en greinknippe som er rettet nedover langs stengelen hos torvmoser.

Hode (capitulum) Den øverste sammentrengte, oftest flate til varierende hvelvede delen på et torvmoseskudd; består av tettstilte blad- og greinanlegg, og ± utvokste greiner.

Holotype Originalmateriale brukt ved beskrivelse av en ny art, underart, varietet eller form av planter; oppbevares permanent ved en vitenskapelig institusjon, oftest i form av en herbarieinnsamling.

Homoploide hybrider Hos torvmoser gametoforer som er oppstått gjennom hybridisering mellom to haploide arter (N = 19) med samme kromosomtall.

Hovednaturtype Hovedtype av natur som kan skilles ut innenfor et natursystem innenfor NiN.

Humiditet Luftfuktighet (generell bruk), eller nedbørsmengde med fratrekk av fordampning innenfor et geografisk område (klimaterm).

Hyalinceller De brede, pølseformede, tomme cellene i bladene hos torvmoser.

Hyalodermis Barken; det ytterste laget av tynnveggede celler på stengler og greiner hos torvmoser

Høgmyr Nedbørmyr (ombrogen myr) som er tydelig hvelvet i deler.

Hølje Mattevegetasjon og løsbunn under tuenivå på ombrogen myr.

Høljegjøl Åpen, sekundær vannansamling på ombrogen myr.

 

ICN ’International Code of Nomenclature for algae, fungi and plants’; det internasjonale regelverket (koden) for navngiving av alger, sopp og planter.

Imbricate geinblad Tett taklagte greinblad, f.eks. hos kysttorvmose S. austinii.

Index Herbariorum Oversikt over de vitenskapelige herbariene i verden.

Innergreiner De innerste og korteste greinene i hodet som omgir toppknoppen hos torvmoser.

Innovasjonsskudd Tynne vegetative sideskudd dannet på stengelen hos torvmoser.

Intermediær myr Trinn langs økoklinen kalkinnhold, vegetasjonsmessig karakterisert gjennom en blanding  av fattig- og rikmyrsarter.

Involut blad/bladkant Blad som er innoverbøyd i kantene, dvs. mot bladets innside (konkavsiden, dorsalsiden).

Isotype Dublett av holotypen; se holotype.

 

Jordvann Grunnvann som har vært i kontakt med fastmarkas mineralgrunn.

Jordvanngrensen Den kjemisk-hydrologiske grensen der geogen myr (jordvannmyr) går over i ombrogen myr (nedbørmyr).

Jordvannindikator Art som er avhengig av tilførsel av jordvann når den forekommer på myr.

Jordvannindikatorgrensen Grensen mellom jordvannmyr (geogen myr) og nedbørmyr (ombrogen myr) definert gjennom opphør av jordvannindikatorer.

Jordvannsmyr (geogen myr) Myr som i tillegg til nedbørvann også får tilført jordvann fra fastmarkens mineralgrunn.

 

Kalkmetningsgrad Trinn langs økoklinen kalkinnhold.

Kationbytte Bytte av kationer i en vannholdig oppløsning forhold til ionevalens og atomnummer, dvs. enverdige kationer (f.eks. H3O+ ; plussladdede vannmolekyler; Na+) byttes ut av  toverdige kationer (f.eks. Ca++).

Kationbyttekapasitet Hos torvmoser: Evnen til å utføre kationbytte i bladenes cellevegger.

Kilde og kildemark Hovednaturtype innefor natursystemet Våtmark.

Kilde Et sted der grunnvann naturlig strømmer opp til overflaten.

Kildemark Fastmark eller torvmark som er påvirket av kildevann.

Kildemyr Myr som er sterkt influert av kildevann.

Klad (clade) 1. Biologisk gruppe som består av en art (utdødd eller nålevende) og alle dens etterkommere. 2. Grein i et kladogram (”livstre”) som viser utviklingshistorien.

Kladogram ”Livstre” som viser de fylogenetiske relasjoner innenfor en organsimegruppe.

Klasse Nivå i det taksonomiske hierarki under fylum og over familie, f.eks. klasse Sphagnopsida.

Klassifisering Studiet av prinsipper for, og konkret innbyrdes gruppering av organsimer og organsimegrupper (taksoner).

Klorofyllceller De smale, levende og fotosyntetiserende cellene i bladene hos torvmoser.

Koden Det internasjonale regelverk for navngiving av biologiske organismer, se ICN.

Kollekt Innsamlingsbelegg av oftest en art eller et intraspesifikt takson, inngår ofte i en vitenskapelig samling.

Kommensalisme Samliv mellom to arter, der den ene organismen (kommensalen) har en fordel av samlivet mens den andre (verten) ikke påvirkes (verken positivt eller negativt).

Kontinentalt klima Et klima med kalde vintrer og forholdsvis varme somrer, oftest i kombinasjon med lav klimatisk humiditet.

Korrekt navn Det eldste gyldig publiserte navnet til et takson innenfor en bestemt rang, oftest et takson av artsrang.

Krakka Torvbrikker satt opp til tørk, oftest tre på kant med en horisontal brikke på toppen.

Krispate skudd Skudd hos torvmoser som i tørr eller halvtørr tilstand har greinblad som er markert vridde og krøllede; påvist hos norske arter innenfor underslektene Cuspidata og Subsecunda.

Kystlynghei Hovednaturtype innefor natursystemet Fastmark.

 

Lagg Smalt geogent myrområde som ligger mellom den ombrogene myrflata og omgivelsens fastmark på høgmyrer.

Laftemose Mose som brukes som mellomlegg (tetningsmiddel) mellom tømmerstokker og naver i eldre trebygninger.

Leg. (=legit) Samlet av. Den/de som har samlet inn et belegg.

Limnogen myr Geogen myr med tilnærmet horisontalt grunnvannspeil og myroverflate med sterkt skiftende grunnvannsstand gjennom året som resultat av oversvømmelser.

Lingulat blad Tungeformet blad.

Lumper Tynne eller kubiske torvstykker skåret ut fra myra til brenselformål.

Lystgass N2O, kjemisk forbindelse som er en viktig drivhusgass.

 

Maillards reaksjon Kjemisk reaksjon mellom reduserende sukker og aminosyrer/protein; oppkalt etter den franske kjemikeren Luis-Camille Maillard.

Markfuktighet (markbløte) Den øverste delen av grunnvannsoverflata som påvirker vegetasjonsdekkets vann- og næringsopptak

Medulla Margen; det innerste laget av tynnveggede celler i stengler og greiner av hos torvmoser.

Mellomgreiner De mellomlange greinene i hodet utenfor innergreinene og innenfor yttergreinene hos torvmoser.

Metan CH4, viktig drivhusgass.

Mikrosatellitter Korte DNA-segmenter med repeterte sekvenser på 2-6 basepar.

Minerotrof myr Jordvannmyr (geogen myr) med de biologiske systemene og artene som inngår.

Modifikasjon Morfologisk bygning/utforming hos en art som er betinget av voksestedet (fenoplastisk variasjon).

Modifisert våtmark Hovednaturtype innenfor natursystemet Våtmark.

Monoik Med hannlige og hunnlige kjønnsorgan på samme moseskudd (gametoforer).

Morf Planteindivid eller delpopulasjon som avviker morfologisk i en eller flere bygningstrekk fra det en normalt finner. Har ingen formell taksonomisk status.

Mosetundra Hovednaturtype innenfor natursystemet Fastmark.

Mykmatte Flat forsenkning på myr med grunnvannspeil som normalt står i eller noe over myroverflaten, og med normalt sammenhengende, løst vegetasjonsdekke i bunnsjiktet og glissent feltsjikt.

Myr Landområde med torv av varierende tykkelse og vegetasjon av fuktighetskrevende og/eller fuktighetstolererende planter som gjennom ufullstendig nedbrytning på stedet normalt danner og akkumulerer ny torv. Hovednaturtype innenfor natursystemet Våtmark.

Myrart Art som har hovedtyngden av sin utbredelse på myr.

Myrflate  Treløs eller tilnærmet treløs myr på oftest dyp torv, kjennetegnet gjennom en blanding av typiske myrarter, indifferente arter, og få typiske fastmarksarter.

’Myrflate–myrkant”-gradienten Sammensatt økologisk gradient (økoklin) som er relatert til mange økologiske forhold knyttet til flate, kant og skog på myr. Avspeiles av en tilsvarende sammensatt vegetasjonsgradient.

Myrkant Åpen myrkant og myrskog.

Myrskog Trekledd myr (skogsmyr) på ofte grunn torv, og sumpskog med varierende blanding av torv og humusholdig mineraljord; med dominans av fastmarksarter og begrenset innslag av typiske myrarter.

Torvlik (moselik) Lik av mennesker oppbevart i torv på myrer gjennom lang tid.

Metan Kjemisk gassforbindelse (CH4), viktig drivhusgass.

Metanogene organismer Bakterieliknende organismer (Archaea) som produserer metan gjennom nedbrytning av torv på myrer.

Metanotrofe bakterier Bakterier som omformer (oksiderer) metan til karbondioksyd (CO2).

Myrskog Fellesbetegnelse for natur som omfatter trekledd myr og sumpskog.

Myrskogsmark Annen betegnelse på myrskog.

Myrtjern Åpen, primær vannansamling omgitt av myr.

 

Nakent berg Hovednaturtype innefor natursystemet Fastmark.

Natursystemer Overordnete økosystemenheter i NiN som gir grunnlag for videre inndeling i underliggende naturtyper, f.eks. Våtmarkssystemer.

Naturtype Ensartet type natur som omfatter alle levende organismer og de miljøfaktorene som virker der.

Nedbørmyr Myr som får all sin næringstilførsel via nedbør som faller på stedet (nedbørvann).

Nedbørvann Grunnvann på myr som har sin opprinnelse i nedbør som har falt på stedet i form av regn eller snø.

NiN Norske naturtyper i Norge, se Halvorsen et al. (2009).

Nisje, fundamental Den teroretiske utbredelsen (nisjebredden) en art kan ha langs en lokal økoklin uten konkurranse med andre arter.

Nisje, realisert Den observerte nisjebredden en art har langs en lokal økoklin som resultat av konkurranse med andre arter og tilfeldige etableringer.

Nisjediffernsiering, økologisk En arts utbredelse og forekomstsett (nisjebredde) langs lokale økokliner.

Nomenklatur Navngiving av biologiske organismegrupper (taksoner) og regelverket knyttet til dette, se ICN.

NPP Forkortelse for netto primærproduksjon.

Nykonstruert våtmark Hovednaturtype innenfor natursystemet Våtmark.

 

Obovat blad Omvendt eggformet blad.

Obtust blad Butt blad med sidekanter som mot spissen danner en vinkel > 90°.

Ombrogen myr Myr som får all sin næringstilførsel fra nedbør som faller på stedet (nedbørvann).

Ombrotrof myr Nedbørmyr (ombrogen myr) med de biologiske systemene og artene som inngår.

Omkombinasjon Den formelle prosessen når et opprinnelig navn på en art (basionymet) overføres til en ny slekt eller et annet taksonomisk nivå innenfor samme slekt.

Operculum Lokket på sporehustoppen hos moser; åpner seg ved sporspredningen.

Orden Nivå i det taksonomiske hierarki under klasse og over familie.

Oseanisk klima Et klima med jevnt høg luftfuktighet (klimatisk humiditet), ofte i kombinasjon med forholdsvis milde vintrer og kjølige somrer.

Ovat blad Eggformet blad.

 

PAR Fotosyntetisk aktiv stråling.Uttrykker bølgelengden på solstråling fra 400 to 700 nanometer som fotosyntetiserende organismer  utnytter i fotosyntesen. Tilsvarer omtrent det lyset som det menneskelige øyet oppfatter.

Perichaetium De hunnlige kjønnsorganer omsluttet av perichaetialblad.

Perichaetialblad Egne blad som sitter på pseudopodiet hos torvmoser; omgir i ungt stadium arkegoniene.

Perichaetialknopp Knoppaktige organer som består av perichaetialblad som omgir de hunnlige kjønnsorganene (arkegonien); dannes hos torvmoser om høsten i skuddenes toppknopp.

Perichaetium Det hunlige kjønnsapparatet med arkegonier omgitt av perichaetialblad.

Perigonialblad Blad som omgir og beskytter antheridiene.

Pollenanalyse Vitenskapelig metode for å identifisere pollenkorn (og også sporer) til art eller slekt i torvlag av ulik alder etter siste istid.

Polyoik Dels med hannlige og hunnlige kjønnsorganer på samme moseskudd (monoike gametoforer), dels med moseskudd med bare hannlige kjønnsorganer (hannlige gametoforer).

Porer Hull av varierende form og utseende i hyalincellenes vegger hos torvmoser.

Postglacial Tiden etter siste istid.

Propagule Vegetativ del av et moseskudd (gametofor) som kan vokse direkte opp til et nytt moseskudd, hos torvmoser f.eks. greinspisser som faller av.

Protonema (fl. protonemata) Første fase av gametofytten hos moser som spirer opp av sporer; hos torvmoser først trådaktig, deretter oppfliket flakaktig; vanskelig å få øye på.

Pseudopodium ’Falsk’ sporehusstilk hos torvmoser med sporehuset i toppen; dannes av gametoforvev og ikke sporofytvev slik som hos andre moser med ekte spoehusstilk.

 

Rang Nivå i det taksonomiske hierarki, f.eks. artsrang, slektsrang, familierang.

Rhizoider Rotliknende organer hos moser med festefunksjon, uten nærings- og vannopptak.

Rikmyr Trinn langs økoklinen kalkinnhold, vegetasjonsmessig karakterisert gjennom forekomst av rikmyrsarter.

 

Seksjon 1) Bioklimatisk begrep (og vegetasjonsbegrep) som relaterer et område i forhold til oseanitet-kontinentalitet i klima, og utbredelse av oseaniske og kontinentale arter og naturtyper. 2) Nivå i det taksonomiske hierarki under slekt eller underslekt og over art, f.eks. seksjon Acutifolia innenfor underslekt Acutifolia.

Skogsmyr Trekledd myr, klassifisert under myrskog.

Slekt Nivå i det taksonomiske hierarki under familie og over art, f.eks. slekt Sphagnum i familien Sphagnaceae.

Slektsnavn Navn på taksonomisk gruppe (takson) på slektsnivå, f.eks. Sphagnum.

Snøleie Hovednaturtype innefor natursystemet Fastmark.

’Sol–skygge’-gradienten Økologisk gradient (økoklin) som er relatert til lysforholdene på et voksested. Avspeiles av en tilsvarende vegetasjonsgradient.

Soligen myr Geogen myr med markert hellende overflate på grunnvannspeil og myroverflate.

Sone Bioklimatisk begrep (og vegetasjonsbegrep) som relaterer et område i forhold til sommervarme og forekomst av arter og naturtyper fra sør til nord, og fra lavland til fjells.

Spatulat blad Spatelformet blad.

Specimen En innsamlingskollekt (normalt) av en art. Må ikke forveksles med species = art.

Spermatozoider Hanlige kjønnsceller hos moser; selvbevegelig i vann ved hjelp av to trådaktige vedheng (flageller).

Sphagnan De pektinlignende polysakkaridene i celleveggene hos torvmoser. |

Sphagnol Antatte antimikrobielle fenolforbindelser hos torvmoser.

Sphagnorubin Fellesbetegnelse for røde eller rødaktige fargestoffer hos torvmoser; anthocyanrelaterte fargestoffer.

Sphagnum  Avledet av gresk ’sphagnos’, en type mose eller lav.

Sphagnum farming Dyrking, oppformering og fornybar høsting av torvmoser til ulike formål.

Sporebank Sporer som ligger i det øverste marklaget over flere til mange år, som har beholdt sin levedyktighet, og som under gitte ytre påvirkninger kan spire opp til nye gametoforer.

Sporehus Det sporedannende organet på sporofytten hos moser og karsporeplanter; hos torvmoser oftest tilnærmet rundt i fasong.

Sporofytt Den diploide, sporehusbærende generasjonen hos moser og karsporeplanter.

Sporer De haploide spredningsenhetene som er et resultat av reduksjonsdeling (meiose) i sporehuset.

Squarrøse greinblad Greinblad som er utbøyde (spriker) i en vinkel på ca. 90 ° i øvre del, f.eks. spriketorvmose S. squarrosum.

Stengelblad Bladene som sitter spredt på skuddets hovedstengel hos moser.

Stoloner Slanke sidegreiner med reduserte blad som går ut fra hovedstengelen hos moser.

Strøtorv Oppsmuldret torv brukt til ulike formål.

Symbiose Et mer eller mindre tett samliv mellom to organismer (symbionter) der begge parter har fordel av det.

Synonym 1) Yngre gyldig publiserte navn innenfor samme kategori, f.eks. yngre publiserte artsnavn (nomenklatorisk synonym). 2) Et annet navn på samme takson plassert i en annen taksonomisk gruppe eller på et annet taksonomisk nivå, f.eks. en bestemt art plassert i en annen slekt, eller f.eks. betraktet som underart i stedet for art (taksonomisk synonym). 

Synoptisk nøkkel Kortfattet bestemmelsesnøkkel som fokuserer på viktige skille- og kjennekarakterer.

Systematikk Fagområdet som omfatter studier av fylogeni, evolusjonsteori og artsdannelse hos organismegrupper.

 

Takson En organismegruppe av en hvilken som helts rang i det taksonomiske hierarki, f. eks en varietet, art, familie, fylum.

Taksonomi Fagområdet som omfatter oppdagelse, beskrivelse, klassifisering og navngiving (nomenklatur) av organsimegrupper.

Teppemyr Myr av overveiende ombrogen karakter som danner dekker over høydedrag og skråninger i terrenget.

Thalloid Thallusaktig; se thallus.

Thallus Plantelignende legemes om ikke danner rot, stengel og blad slik som hos karplanter.

Thalløs levermose Levermose med band- til flakaktig utseende, uten differensiering i stengel og blad.

Topogen myr Geogen myr med tilnærmet horisontalt grunnvannspeil og myroverflate.

Toppknopp Den innerste, sentrale delen av hodet hos torvmoser med vekstpunkt omgitt av unge anlegg for blad og greiner.

Torv Jordart som består av ufullstendig nedbrutte plantedeler, der torvmoser er viktig.

Torvmark Våtmark med minst 30 cm torvdybde.

Torvskjæring Se torvstikking.

Torvsjå Torvhus for lagring av torvbrikker til brensel- eller torvstrøformål.

Torvstabb Se torvsæte.

Torvsæte Kjegleliknende oppstablinger av torvbrikker for tørk til brenselformål.

Torvtaking Se torvstikking.

Torvstikking Utskjæring og opphenting av torv til brensel og torvstrøproduksjon.

Torvstrø Oppsmuldret torv brukt til husdyr- og jordbruksformål, gartner- og hagevirksomhet.

Torvtekt Se torvstikking.

Triangulat blad Trekantet blad.

Truncat blad/bladspiss Bladspiss som er tydelig avkuttet, f.eks. greinbladspiss hos fjelltorvmose S. aongstroemii.

Tue Forhøyning på myr med lavt grunnvannspeil gjennom mesteparten av året, og med innslag eller dominans av lyngarter i feltsjiktet.

Tresjikt Vegetasjonsdekket av trær og busker > 2 m høye.

Typelokalitet Stedet der den originale innsamlingen ble gjort som ligger til grunn for en nybeskrivelse av en art, underart, varietet eller form hos planter.

Typifisering Utpeking/utvelgelse av en nomenklatorisk type; se holotype.

Tørketoleranse Evnen hos moser til å tåle/utstå uttørking uten å dø.

”Tørr–fuktig”-gradienten Økologisk gradient (økoklin) som er relatert til fuktighetsforholdene (vannmetningen) på myr. Avspeiles av en tilsvarende vegetasjonsgradient.

 

Ubikvist En art som er vanlig utbredd innenfor et bestemt geografisk område, f.eks. Norge.

Underart 1) Infraspesifikk kategori i det taksonomiske hierarkiet. 2) Intraspesifikt takson med lavere rang enn art og høyere enn varietet, forkortes subsp.

Undernaturtyper Naturtyper som kan skilles ut innenfor en hovednaturtype i NiN (Halvorsen et al. 2009)

Underslekt Nivå i det taksonomiske hierarki under slekt og over art, f.eks. underslekt Acutifolia i slekt Sphagnum.

Uronsyre Organisk syre nær beslektet med sukkerforbindelser.

Utgruppe Begrep i fylogentetiske studier for å relatere slektskapsforholdet til den gruppen av arter en undersøker til en mindre nært beslektet art/gruppe av arter (utgruppe).

Uttørkingsresistens Hos moser: Evnen til å motstå uttørking av skuddene.

Utstående greiner De av greinene i en greinknippe hos torvmoser som spriker ut fra stengelen.

 

Veksttorv Oppsmuldret torv bruk til ulike gartner- og hagebruksformål.

Vaginula Restene av arkegonieveggen som sitter hinneaktig tilbake på unge sporehus hos moser.

Vannholdningskapasitet Hos moser: Evnen til å holde på vann for å hindre uttørking.

Variant Morfologisk avvikende plante eller delpopulasjon med normalt genotypisk opprinnelse. Har ingen formell taksonomisk status. Må ikke forveksles med varietet.

Varietet 1) Infraspesifikk kategori i det taksonomiske hierarkiet. 2) Intraspesifikt takson med lavere rang enn underart og høyere enn form, forkortet var.

Vortexring Sopp- eller smultringaktig sky som dannes når luft eller væske beveger seg hurtig vertikalt.

 

Yttergreiner De ytterste og lengste greinene i hodet hos torvmoser.

 

Zygote Den befrukta eggcellen hos mange alger, moser og karplanter.

 

Økoklin Kontinuerlig eller trinnvis variasjon innenfor en bestemt økologisk variabel, f.eks. kalkinnhold.

Økologisk nisje, fundamental Den teoretiske utbredelsen (nisjebredden) en art kan ha langs en lokal økoklin uten konkurranse med andre arter.

Økologisk nisje, realisert Den observerte nisjebredden en art har langs en lokal økoklin som resultat av konkurranse med andre arter og tilfeldige etableringer.

 

Åpen myrkant Treløs eller tilnærmet treløs myr på oftest grunn torv, kjennetegnet gjennom en blanding av typiske myrarter og arter som har sin hovedutbredelse på fastmark.