Dyreriket (Animalia)

• Innhold
• Hvilke artsgrupper er vurdert?
• Hvor mange arter finnes i Norge?
• Antall påviste, antall antatte og andel kjente arter
• Hvor god kunnskap har vi om artsgruppene?
• Kunnskapsstatus for de vurderte artsgruppene
• Bidragsyterne

Dyreriket omfatter et stort mangfold av arter, fra mikroskopiske og dårlige kjente artsgrupper som hjuldyr og bukhårsdyr, til grupper vi har god kunnskap om for eksempel pattedyr og fugler.

Hvilke artsgrupper er vurdert?

For rekken leddyr (Arthropoda) er samtlige undergrupper vurdert. Insekter (Insecta) utgjør den største artsgruppen innen leddyr og samtlige insektsordener er vurdert. Mange av ordenene er vurdert på overfamilie-, familie- eller slektsnivå.

For dyreriket som helhet mangler vurderinger for noen få artsgrupper: mellomdyr (Mesozoa), Mesomycetozoa og kappedyr (Tunicata).

Rundormer (Nematoda) og flatormer (Platyhelminthes) omfatter både frittlevende og parasittiske arter. Alle parasittiske grupper er vurdert. Blant de frittlevende artene er bare de marine vurdert. Av den grunn er det ikke gjort en samlet vurdering på overordnet nivå.

Hvor mange arter finnes i Norge?

Dyreriket omfatter 28 417 påviste arter i Norge og er dermed det klart største riket. Mangfoldet av arter er høyest blant leddyrene med 22 695 arter, og insekter er den mest artsrike gruppen. Insekter utgjør drøyt 40 % av artsmangfoldet i Norge. Flest arter er påvist i gruppene tovinger (Diptera) og vepser (Hymenoptera) med over 5000 arter i hver gruppe.

I marint miljø finnes et stort mangfold av krepsdyr (Crustacea, 1932), bløtdyr (Mollusca, 796 arter), og leddormer (Annelida, 722). I gruppen bløtdyr er 469 sneglearter og 245 skjellarter påvist, og de marine leddormene er i hovedsak flerbørstemarker (Polycheta, 721 arter).

De to store dyrerekkene rundormer (Nematoda) og flatormer (Platyhelminthes) utgjør henholdsvis 570 og 463 påviste norske arter, men frittlevende limniske og terrestriske arter er ikke medregnet.

Av de større artsgruppene (>500 arter) er en stor andel av artene i Norge fortsatt uoppdaget. Hos veps og tovinger antas fortsatt 35 % og 28 % av artsmangfoldet å være uoppdaget. Midd (Acari) er også en stor og dårlig undersøkt gruppe. Det samme gjelder leddormer.

En oversikt over artsgrupper med et høyt estimert antall uoppdagede arter finnes her.

Antall påviste, antall antatte og andel kjente arter

Antall påviste arter, fordelt på marint, limnisk og terrestrisk miljø, samt antatt antall arter og andel kjente arter for vurderte artsgrupper i dyreriket (Animalia). Andel (%) kjente arter er antall påviste/antatt antall arter.

Hvor god kunnskap har vi om artsgruppene?

Kunnskap om taksonomi, utbredelse og økologi er svak hos flere større artsrike grupper. Dette gjelder både midd (Acari) og stilkveps (Apocrita). Kunnskapen om tovinger (Diptera) er også generelt svak, særlig med hensyn til utbredelse og økologi.

Vi har også svært dårlig kunnskap om flere mindre artsgrupper i dyreriket som ikter (Trematoda), slimormer (Nemertea), slimsporedyr (Myxozoa), krassere (Acanthocephala) og ordenen Tanaidacea som tilhører krepsdyrene.

Generelt regnes også arter av rundormer (Nematoda) og flatormer (Platyhelminthes) som svært dårlig kjent.

Innenfor dyreriket er de fleste gruppene av virveldyr (Vertebrata) godt kjent, og virveldyrene som helhet er kanskje den best undersøkte større artsgruppen. Kunnskap om taksonomi, utbredelse og økologi er vurdert som svært god for fugler (Aves), pattedyr (Mammalia), haier og skater (Elasmobranchii).

Andre større artsgrupper vi har vi god kunnskap om er sommerfuglene (Lepidoptera). Enkelte mindre insektordener er også bra undersøkt, f.eks. øyenstikkere (Odonata), rettvinger (Orthoptera) og steinfluer (Plecoptera).  Av marine grupper er kunnskapsstatusen særlig høyt for maneter (Scyphozoa), stilkmaneter (Staurozoa) og pigghuder (Echinodermata).

Kunnskapsstatus for de vurderte artsgruppene

Kunnskapsstatus for de vurderte artsgruppene: ingen kunnskap (0), svært svak kunnskap (1), svak kunnskap (2), akseptabel kunnskap (3), god kunnskap (4) og sikker kunnskap (5). Tall i parentes er regnet ut av redaktørene av rapporten (Elven og Søli) basert på bidragsyternes vurderinger.