Jordveps er en av de aller vanligste artene av sosiale stikkeveps. Arbeiderne kjennes på korte kinn og en ankerformet tegning på munnskjoldet. Den lager store, lysebrune bol i hulrom, gjerne under bakken. Bolet kan bestå av flere tusen arbeidere. Jordvepsen kan opptre tallrikt og nærgående for mennesker på sensommeren og høsten. 

Kjennetegn

Dronninger og arbeidere karakteriseres av helgule øyeinnskjæringer som er konkave på innsiden mot det svarte i panna og dermed bredt avgrenset mot den gule panneflekken. Munnskjoldet har en stor, mer eller mindre ankerformet tegning som ikke når munnskjoldets framkant. Bakkroppens to første ryggledd har nokså smale gule bånd i bakre del. Disse smalner som oftest jevnt av mot midten av leddet slik at det dannes en bred V-formet tegning. 

Hanner har også helgule øyeinnskjæringer som er konkave på innsiden mot det svarte i panna og bredt avgrenset mot den gule panneflekken. Munnskjoldet er gult med uregelmessige svarte tegninger. Bakkroppens sjuende ryggledd (T7) er uten innbuktning eller svakt innbuktet i bakkant.

Genitalier: Aedeagus er skjeformet (smal med utvidet og avrundet spiss) og med to spisse nedovervendte tagger ved basis av den utvidete spissen. 

Lengde: arbeider, 11–14 mm; dronning, 16–19 mm; hann, 13–17 mm.

Utbredelse

Jordveps er svært vanlig og utbredt i hele landet, men avtar noe i høyereliggende strøk og finnes normalt ikke over tregrensa. Arten har en holarktisk totalutbredelse fra Storbritannia gjennom Eurasia til Korea og Japan og videre til Kanada og USA. 

Levesett

Dronning av jordveps Vespula vulgaris. Masfjorden i Hordaland. 

Arbeider av jordveps Vespula vulgaris som klipper ut skinkebiter for å mate larvene. Trondheim i Trøndelag. 

Jordveps forekommer i mange ulike naturtyper, både i skog og på åpen mark og ikke minst i urbane miljøer. Den kan bli svært tallrik. Dronninga forlater overvintringsplassen i løpet av mai og de første arbeiderne klekkes som regel i slutten av juni. Nyklekte dronninger kan av og til finnes i slutten av august og i september. Hannene er seine på vingene og kommer som regel ikke ut av bolet før i september eller oktober. Jordveps er sammen med tyskveps de artene som opptrer i store mengder i nærheten av mennesker på ettersommeren i såkalte vepseår. I sin søken etter sukker og mat til larvene kan de oppleves som nærgående og aggressive.

Bolet: Jordvepsens bol er lette å kjenne igjen på den uregelmessige formen og lysebrune fargen. Selve hylsteret er løst bygget og har skjellaktig mønster. Det er bare geithamsen som har tilsvarende lysebrun farge på bolet. Dette skyldes at de er helt avhengige av morken ved for bolbygging i motsetning til andre stikkeveps som bruker gråskimlet forvitret ved. Bolet anlegges alltid i et hulrom og formes etter hvilke muligheter hulrommet gir. Det kan være i bakken, men også i overjordiske hulrom i trær, steinrøyser, fuglekasser og ikke minst i tilknytning til bygninger i gulv, veggpanel, loft mm. Under optimale forhold kan bolet bli meget stort (50 x 50 x 50 cm) og bestå av flere tusen arbeidere. 

Bol av jordveps Vespula vulgaris, anlagt oppunder takpanel i kjellerbod med adkomst gjennom sprekk i grunnmur. Tyholt, Trondheim.  

Hanner av jordveps Vespula vulgaris på vei ut av bolet. 8. oktober 2018, Mågerø, Ferder i Vestfold. 

Forvekslingsarter

Alle kaster av jordveps er greie å skille fra andre kortkinnete veps på de helgule øyeinnskjæringene som er innbuktet (konkav) mot panna. Det er bare tyskveps ellers i slekta som har helgule øyeinnskjæringer, men disse er konvekse mot panna slik at avstanden til den gule midtflekken blir liten. Dronninger og arbeidere av tyskveps har dessuten bredere og parallelle gule bånd på de to første ryggleddene (T1 og T2) slik at de svarte flekkene trer tydelig fram. Jordveps har smale gule bånd på T1 og T2 som oftest smalner av mot midten av leddet. Hannen kan i tillegg skilles på genitaliene og at T7 ikke er tydelig innbuktet i spissen som hos tyskveps. 

Vimeo video: Vespula vulgaris

Dronning av jordveps Vespula vulgaris. Horten i Vestfold.