Skoggjøkveps er sosialparasitt på skogveps og ser ut til å følge vertens utbredelse i Norge. Arten ligner på sin vert og har som den en karakteristisk svart flekk på munnskjoldet, men i tillegg to kraftige tenner langs munnskjoldets framkant som er typiske for gjøkveps. Arten er relativt nylig oppdaget i Norge, men er ikke uvanlig i områder med mye skogveps. 

Kjennetegn

Dronninger og hanner av skoggjøkveps har lange kinn og øyeinnskjæringer som er svarte med gul nedre kant. Munnskjoldet domineres av lys behåring og har grov punktur som blir tettere mot framkanten hos begge kjønn. Fargen på munnskjoldet er gul med en sentral svart midtflekk hos dronninga. Hodet har store gule kinnflekker på sidene hos begge kjønn. Mellomkroppens sider har lang og lys behåring hos dronninga, men med noen stivere ispedde mørke hår. De gule strekene langs framryggens sidekant er brede og har et innhakk i ytre del, slik at tegningen tar form som en utstakt P. Skutellen har to store gule flekker hos begge kjønn. 

Hos hannen er munnskjoldet oftest gult med en sentral svart midtflekk eller kort smal midtstripe i øvre del. Munnskjoldets framkant har to korte avrundete tenner. Antennene mangler sansekjøler (tyloider) på leddene. Mellomkroppens sider er overveiende mørkt behåret.

Genitalier: Innsiden av gonostipes er avrundet vinkelformet i ytre del. 

Lengde: dronning, 15–18 mm; hann, 14–16 mm.

Utbredelse

Skoggjøkveps ser ut til å følge utbredelsen til verten skogveps i Norge. Den ble første gang påvist i Norge i Rogaland så seint som i 1979. De første forekomstene i Sverige er fra samme periode bortsett fra et enkeltfunn fra Skåne i 1962. Dette indikerer at arten har innvandret til Skandinavia i nyere tid. Den er i Norge senere funnet flere ganger både i Oslofjord-området og i Trøndelag, der skogvepsen er vanlig. Totalutbredelsen omfatter store deler av Europa, Midt-Østen, Kaukasus og sørvestlige deler av Sibir.

Levesett

Skoggjøkveps er sosialparasitt hos skogveps og mangler derfor arbeiderkaste. Arten forekommer i mange ulike naturtyper, men kanskje helst i løvskog og bebygde strøk slik som verten. Dronninga forlater overvintringsplassen ca. en måned etter verten, noe som oftest vil si i slutten av juni. Hun oppsøker bol av skogveps etter at det første arbeiderkullet er klekt, og dreper eller jager vekk vertsdronninga, tar over bolet og får vertsarbeiderne til å jobbe for seg med å utvide bolet og fostre opp gjøkvepsens avkom (hanner og nye dronninger). Nyklekte dronninger og hanner av skoggjøkveps kan man av og til finne i august og september. 

Forvekslingsarter

Skoggjøkveps ligner verten skogveps, men kan skilles fra denne og andre på de gule kinntegningene og tennene i munnskjoldets framkant. Rødgjøkveps har tenner på munnskjoldet og kan ha en sentral midtflekk på munnskjoldet som skoggjøkveps. Førstnevnte har imidlertid korte kinn uten gule tegninger. Hannen skilles på kombinasjonen av lange kinn, svarte øyeinnskjæringer med gul nedre kant, antenner uten sansekjøler (tyloider) og svart behåring langs mellomkroppens sider. Hannen kan forveksles med enggjøkveps, men sistnevnte har grovere og mer spredt punktur, samt mer utbredte svarte tegninger på munnskjoldet.