Enggjøkveps er sosialparasitt på engveps og norskveps og finnes spredt over hele landet. Dette er den eneste av gjøkvepsene som har en stor svart flekk på munnskjoldet. 

Kjennetegn

Dronninger og hanner av enggjøkveps har lange kinn og øyeinnskjæringer som er svarte med gul nedre kant. Munnskjoldet domineres av mørk behåring og har spredt punktur som blir tettere mot framkanten hos begge kjønn. Dronninga har kraftige tenner i framkant. Fargen på munnskjoldet er gul med en stor pilspissformet mørk midtflekk som oftest når framkanten hos begge kjønn. Hos hannen kan flekken også nå den øvre kanten av munnskjoldet. Hodet hos begge kjønn har oftest små gule kinnflekker på sidene. Hos dronninga er mellomkroppens sider overveiende lyst behåret, men ofte med en god del mørke hår innimellom. De gule tegningene kan av og til være lys gule eller kremaktige i fargen. 

Hos hannen er munnskjoldets framkant vinkelformet avrundet der dronninga har kraftige tenner. Antennene mangler sansekjøler (tyloider) på leddene. Mellomkroppens sider er overveiende mørkt behåret.

Genitaliene ligner de hos skoggjøkveps. Aedeagus er smal mot spissen og innsiden av gonostipes er avrundet vinkelformet i ytre del. 

Lengde: dronning, 14–17 mm; hann, 12–15 mm.

Utbredelse

Enggjøkveps forekommer spredt over hele landet og ser ut til å følge utbredelsen til sine verter. Totalutbredelsen er holarktisk og strekker seg fra Europa gjennom Sibir til Japan. Den finnes også i Kanada og USA. Den er nylig påvist i Danmark, men ikke funnet i Storbritannia. 

Levesett

Enggjøkveps er sosialparasitt hos engveps, norskveps og trolig også taigaveps. Den mangler derfor arbeiderkaste. Enggjøkveps forekommer i mange ulike naturtyper slik som sine verter. Den er kanskje mest vanlig i nordlige og høyereliggende skogsområder. Dronninga forlater overvintringsplassen ca. en måned etter verten, noe som oftest vil si i begynnelsen av juni. Hun oppsøker et vertsbol etter at det første arbeiderkullet er klekt, og dreper eller jager vekk vertsdronninga, tar over bolet og får vertsarbeiderne til å jobbe for seg med å utvide bolet og fostre opp gjøkvepsens avkom (hanner og nye dronninger). Nyklekte dronninger og hanner av skoggjøkveps kan man av og til finne i august og september. 

Forvekslingsarter

Dronninga av enggjøkveps kjennes igjen på kombinasjonen av lange kinn, kraftige tenner og pilspissformet tegning på munnskjoldet. Hannen skilles på kombinasjonen av lange kinn, svarte øyeinnskjæringer med gul nedre kant, antenner uten sansekjøler (tyloider) og mørk behåring langs mellomkroppens sider.

Hannen kan forveksles med skoggjøkveps, men sistnevnte har som regel mer utbredte gule tegninger på kroppen. Munnskjoldet hos skoggjøkvepshannen har tettere punktur, mindre utbredte svarte tegninger og antydning til tenner i framkanten. Enggjøkvepshannen har ikke tenner på munnskjoldet.