Sumpbladskjærerveps er en svært sjelden art som kan finnes i åpne sumpskogsmiljøer med mye død ved. Den forekommer trolig spredt over et større område på Sør- og Østlandet. Arten har karakteristiske lengderiller på framkroppen og et avsatt klokkeformet første bakkroppsledd. 

Kjennetegn

Hos begge kjønn er hodet svart med en gul rand fremst på munnskjoldet. Hodet er tydelig lengderisset. Munnskjoldet er avrundet i framkanten. Antennene er helsvarte. Hos hannen er antennene markant lengre enn hos hunnen og de to siste leddene er mindre og vendt bakover som en krok. Mellomkroppen hos begge kjønn er helsvart og tydelig lengre enn bred. Mellombrystet og skutellum er uregelmessig lengderisset og svake punkter er kun synlige mot kantene. Kroppen er tett og lyst behåret. Vingeskjellene er svarte og tilspisset baktil. Bakryggen er grovt skulpturert og helt matt av mikrochagrinering. Bakkroppen hos begge kjønn har lyse bånd langs bakkanten på de to første ryggleddene. Første bakkroppsledd er smalt klokkeformet og mye smalere enn andre ledd og fremstår dermed avsnørt fra resten av bakkroppen. I profil er første bakkroppsledd nesten vinkelformet i øvre del. Beina hos begge kjønn er svarte med en gul strek langs oversiden på framleggene.

Lengde: hunn, 12–17 mm; hann, 10–15 mm.

Utbredelse

Det foreligger svært få funn av sumpbladskjærerveps i Norge, men den forekommer trolig lokalt og spredt over et større område på Østlandet. Den er hittil kjent fra Østfold, Akershus, Buskerud, Vestfold og Aust-Agder. Arten er spredt utbredt i boreale områder i Europa og østover til Iran. Et nyere funn er også oppgitt fra Korea. 

Levesett

Sumpbladskjærerveps forekommer i åpne skogsområder, gjerne på sumpmark. Reir anlegges i insektutgnag i stående døde trestammer av gråor, bjørk eller furu. Reirhullets diameter er ca. 5 mm, og cellene i reiret kles med sammenvevde bladbiter som hunnen klipper ut. Sumpbladskjærerveps tar sommerfugler som byttedyr (viklere og målere). Det antas at vepselarven overvintrer og forpuppingen skjer om våren. De voksne er aktive i juni og juli. Blomsterbesøk er ikke registrert i Norge. Gullvepsene Chrysis equestris og brevitarsis er oppgitt som boparasitter (Paukkunen et al. 2015). Sistnevnte er ennå ikke påvist i Norge, men finnes trolig også hos oss.

Forvekslingsarter

Bladskjærervepsene kan forveksles med krukkevepsene Eumenes spp., men skilles fra disse på at mellomkroppen er mer langstrakt. Hos krukkeveps er mellomkroppen knapt lengre enn bred. De midtre leggene har dessuten to sporer hos bladskjærerveps og én spore hos krukkeveps. 

Sumpbladskjærerveps skilles fra skogbladskjærerveps Discoelius zonalis på at førstnevnte har lengderisset struktur uten tydelige punkter på mellombrystets overside. I tillegg er første bakkroppsledd, i profil, vinkelformet midt på oversiden, mens det hos skogbladskjærerveps er jevnt rundet på oversiden.