Furumurerveps er en sjelden art i Norge, som er knyttet til sanddominerte furuskoger i lavlandet på Østlandet. Den bygger reir i galler av kvaevikler på greiner av unge furutrær. Arten er forholdsvis langstrakt og har mørke bein, men er vanskelig å skille fra nærstående arter.

Kjennetegn

Hos hunnen er hodet svart med en gul panneflekk og en liten gul flekk bak hvert fasettøye. Munnskjoldet er svart med en svak innskjæring i framkanten. Antennene er svarte, men med gul underside på ytterste halvdel av første ledd. Mellomkroppen er langstrakt og tydelig lengre enn bred. Hos begge kjønn er den svart, men med varierende gul tegning på framkanten på framryggens overside. Bakryggen og etterryggens bakside er grovt skulpturert. Bakkroppen har lyse bånd langs bakkanten på de tre første ryggleddene hos hunnen og av og til også fjerde ryggledd hos hannen. Første ryggledd har ei tydelig tverrlist på midten. Andre bukledd, sett i profil, er svakt konvekst og går jevnt over i den rillebesatte tverrfåren ved basis av leddet. Bukleddene har varierende gule tegninger på andre og tredje ledd, men ofte et helt gult bånd langs bakkanten på andre bukledd. Kroppsbehåringen er lys med et brunskjær.

Hos hannen er munnskjoldet og mandiblene gule. Munnskjoldet er dypt innskjært i framkanten. Antennene er lengre enn hos hunnen og siste ledd kort og avsmalnende (sett forfra) og vendt bakover. Antennene er svarte på oversiden og gulaktige på undersiden av første ledd og rødaktige på undersiden av de øvrige leddene. Mellom- og bakleggene hos hunnen er svarte med brunaktige flekker. Hannen har overveiende gule legger og tarser. 

Lengde: hunn, 10–12 mm; hann, 8–11 mm.

Utbredelse

Furumurerveps er funnet spredt på Østlandet fra Tvedestrand i sør til Elverum i nord. De fleste funn er gjort i kystnære områder. Arten er utelukkende kjent fra Mellom-Europa og sørlige deler av Skandinavia. 

Levesett

Furumurerveps er knyttet til tørre og varme områder med furutrær. Hos oss er den funnet både i tilknytning til sandstrender langs kysten og i sandtak i innlandet. Fra utlandet er den også funnet på skogbrannflater. Lite er kjent om biologien til furumurerveps, men den er oppgitt å utnytte utgåtte galler av kvaevikler Retinia resinella som reirplass for larvene, men kan muligens også utnytte hulrom fra andre insektutgnag. Den benytter trolig bladbillelarver som mat for sine larver. Norske funn er fra midten av juni til slutten av august. Arten besøker av og til blomster, men dette er ikke observert fra Norge. Ingen spesifikke gullvepsarter er kjent for å bruke furumurerveps som vert, men trolig kan enkelte Chrysis-arter være boparasitter. 

Forvekslingsarter

Slektene Ancistrocerus og Symmorphus er de eneste murervepsene med tverrfåre ved basis av første ryggledd. Ancistrocerus-artene skiller seg fra Symmorphus-artene på den mer kompakte kroppsformen og at første ryggledd mangler en lengdefåre i midten bak tverrfåren.

Furumurerveps kan forveksles med andre arter i slekta, men skilles fra de fleste på at den har kun tre bånd på ryggleddene. Den er dermed lett å forveksle med trebåndet murerveps A. trifasciatus og sandmurerveps A. scoticus. Den skilles fra begge disse på at den mangler en gul flekk på innsiden av fasettøyet ved antennefestet. Hunnene av trebåndet murerveps har tydelige gule og svarte tegninger på bakleggene mens furumurerveps har svarte baklegger med diffust brune tegninger. Furumurerveps skilles ellers fra sandmurerveps på at andre bukledd er nesten helt flatt og at mellomkroppen er tydelig mer langstrakt.