Murerveps er solitære stikkeveps, noe som innebærer at hver enkelt hunn lever enkeltvis og fostrer opp sine larver alene. De bygger gjerne små reir til larvene sine i hulrom der yngelceller og beskyttende strukturer mures av leire, sand eller annet materiale som blandes med spytt.

Murerveps omfatter totalt 29 arter, fordelt på åtte slekter, som er påvist i Norge. Fire av disse artene må imidlertid anses som utdødd hos oss. I Europa forekommer mer enn 200 og på verdensbasis nesten 3750 arter.

Murervepsene skiller seg fra sosiale stikkeveps på at de har en tann på innsiden av hver av klørne på beina. I enden på den midte leggen finnes bare én spore, mens stikkevepsene har to slike. Mandiblene har langsgående kjøler og strukturer på overflata, mens de sosiale stikkevepsene har glatte overflater på mandiblene. Videre er første bakkroppsledd jevnt avsmalnende inn mot vepsetaljen og mellomkroppen slik at første bakkroppsledd er tydelig smalere enn andre ledd.  Denne karakteren deler de med papirvepsene, men disse har to sporer på mellomleggene og mangler tenner på klørne slik som hos de sosiale stikkevepsene.

Hunnene av murervepsene bygger reir til larvene sine i ulike typer hulrom. Dette kan for eksempel være insektutgnag i død ved eller tømmervegger, sprekker i berg eller murer eller også i hule plantestengler. Noen arter lager reir i sandjord. Hunnen murer yngelceller, inngangsrør eller beskyttende strukturer av leire, sand eller plantemateriale, alt etter hvilken art det er snakk om. Yngelcellene fôres med paralyserte insektlarver. Mange av murervepsene er spesifikke i sine byttevalg og fanger larver av bare en bestemt art. De fleste murerveps fanger sommerfugl- eller billelarver som larvemat.

Vi har åtte slekter av murerveps i Norge. Hos to av slektene er første bakkroppsledd langt og smalt og avsatt fra resten av bakkroppen. Dette er krukkevepsene (Eumenes) der mellomkroppen er like lang som bred og bladskjærervepsene (Discoelius) der mellomkroppen er tydelig lengre enn bred. De to mest artsrike slektene er stormurerveps (Ancistrocerus) og vedveps (Symmorphus) som karakteriseres av en avsatt tverrlist på første ryggledd. Hos vedvepsene har i tillegg første ryggledd et lengdeinntrykk i midten som stormurervepsene mangler. De øvrige murervepsslektene mangler tverrlist på første ryggledd. Blant disse kan vi skille ut to slekter der vingeskjellene er avrundet baktil og hannene har sammenrullete antenner mot spissen. Dette er leirvepsene (Odynerus), der munnskjoldet hos hunnen er svakt innskåret og hannene har store tenner på mellomlår eller hofter, og bringebærveps (Gymnomerus) der hunnen har dypt innskåret munnskjold og normale bein hos hannene. De to slektene med tilspissete vingeskjell baktil og normale antenner hos hannene er dvergmurerveps (Stenodynerus) og kamveps (Euodynerus). Artene i sistnevnte slekt har en taggete list («kam») på tvers av bakryggen som dvergmurervepsene mangler. Kamveps er dessuten større og mer hårete enn dvergmurerveps.