Muslingskreps og harapacticoide hoppekreps er to ukjente grupper av små krepsdyr i ferskvann. Det er gjort få undersøkelser på disse krepsdyrene siden pionèrarbeidet til zoologen G.O.Sars for 100 år siden, så kunnskapen om forekomst og utbredelse i Norge er derfor mangelfull. 

Muslingkreps har to skall som omslutter hele dyret slik at de ser ut som en liten musling, mens hoppekreps har fått navnet sitt etter den byksende måten som noen av dem beveger seg framover på når de svømmer. Begge grupper har arter som er marine, arter som lever både i sjøen og i ferskvann og arter som bare finnes i ferskvann. De kan forekomme i store mengder og utgjør en viktig føde for andre dyr, særlig for fisk.  

Prosjektet har kartlagt forekomst og utbredelse av muslingkreps og harpacticoide hoppekreps i ferskvann, to grupper av små krepsdyr som lenge har blitt oversett i Norge. Det har blitt samlet inn materiale fra hele fastlands-Norge og Svalbard - i innsjøer, dammer, bekker, kilder, myrer, grøfter og grotter. Prosjektet har påvist 48 arter av muslingkreps inkludert 13 nye for Norge. Av harpacticoide hoppekreps er det registrert 30 arter inkludert 14 nye for Norge, to nye for Norden og tre arter som antas å være nye for vitenskapen.

Basert på en landsdekkende kartlegging har prosjektet etablert en langt mer inngående og detaljert kunnskap om artenes utbredelse og økologi. Mange av artene er relativt vanlige, men det er også påvist sjeldne arter med begrenset utbredelse. Et kunnskapsgrunnlag er nå etablert gjennom prosjektet som kan gi grunnlag for å inkludere disse små krepsdyrene i miljøovervåking av økosystemer i ferskvann. 

 

Innsamlingsmetoder

Håving, sedimentprøvetakere, innsamling av mose.