Norge har en rik lavflora som utgjør et markant innslag på berg og steinflater. Floraen omfatter nærmere 2000 av verdens 16000 kjente lavarter. En av de mest artsrike og utbredte gruppene av lav i Norge er skorpelavene.

Prosjektet har hatt fokus på en større gruppe skorpelaver som kalles lecideoide etter den sentrale slekten Lecidea. I denne gruppen inkluderes ca. 500 arter, dvs. en fjerdedel av lavfloraen i Norge. Fase I av prosjektet (2010-2012) har i særlig grad gitt bedre kunnskap om forekomst og utbredelse av arter i slektene knopplav Biatora, skivelav Lecidea, smaragdlav Lecidella, granittlav Miriquidica, blokklav Porpidia og kartlav Rhizocarpon. Disse slektene inneholder mange av våre vanligste arter på stein og berg, og delvis også på bark,ved og jord.

Mange arter er fortsatt dårlig forstått, kanskje bare kjent fra den opprinnelige innsamlingen og beskrivelsen. En forutsetning for å kartlegge disse artene er å vite hvilke arter som virkelig finnes og hvordan de skal gjenkjennes. I fase II (2013) har prosjektet hatt som hovedmål å bygge opp et referansebibliotek med DNA-strekkoder for lecideoide lav. DNA-strekkoding har vist seg å være et svært nyttig redskap for artsbestemmelser av denne gruppen lav. Brukt sammen med andre gen-regioner er dette et nytt og kraftig verktøy for å vurdere slektskapsforhold og vurdere hvordan arter bør avgrenses. Gjennom prosjektet er det etablert DNA-strekkoder for mer enn 300 lecideoide arter fra Norge. 

Det er gjort flere spennende funn av nye arter med spesielle preferanser for habitat i prosjektet. På slagghaugene og steintippene på Røros og i Alvdal og Folldal ble det blant annet lokalisert to ubeskrevne arter som trolig kun vokser på restene fra kobber- og jernutvinning. Den ene av disse er tidligere funnet én gang i Yellowstone Nasjonalpark i Nord-Amerika, men har vært ubeskrevet og uten navn. Slagghaugartene tar opp metallmineraler systemisk slik at artene på kobber fremstår som irrgrønne, mens de på jern er rustrøde. 

Tremolecia atrata, en vanlig norsk art på mer eller mindre jernholdig silikatberg. Som mange andre jernlaver skiller den ut rust på overflaten.