Vassjøtjern i Lunner. Her er det store forekomster av Chara hispida/rudis

Kransalger er en gruppe flercellede grønnalger som er nær beslektet med høyere planter. De forekommer på alle kontinenter med unntak av Antarktis og kan danne store biomasser, først og fremst i innsjøer og brakkvann, men også i elver. Kransalger leverer økosystem-tjenester som lagring av næringsalter og karbon og opptak av tungmetaller og kjemiske forbindelser fra vann. De danner også et habitat for mange andre arter. 

Kransalger har en komplisert morfologi, og er nært beslektet med høyere planter. Mange kransalgearter er rødlistet, og mange brukes som indikatorer for statusvurdering i henhold til vanndirektivet, men samtidig er det usikkert hvor grensen mellom de ulike artene går. Prosjektet analyserte matK, rbcL og ITS2 genene fra 73 Chara prøver, og resultatene fra disse tre genene var stort sett i samsvar med hverandre. Siden dette var tilfellet, ble det analysert matK fra flere prøver og datasettet ble slått sammen med dataene til en tysk arbeidsgruppe fra Rostock. Dermed fikk de resultater for 324 Chara prøver fra 19 ulike land, noe som er verdens største datasett på Chara.

Resultatene viser at noen av artene (C. tomentosaC. vulgarisC. contraria) kan skilles entydig fra hverandre, mens andre ikke kan skilles. Fra et norsk perspektiv er det særdeles viktig at det ikke ble funnet forskjeller mellom Chara hispida og Chara rudisChara rudis brukes i Norge som indikator for naturtypen kalkrike innsjøer, mens Chara hispida ikke er en indikator for denne naturtypen. Resultatene tyder på at denne praksisen gir lite mening, siden de to «artene» ikke er forskjellig fra hverandre. Forskerne foreslår at de to taksa slås sammen til en eneste art (Chara hispida). De fant heller ingen forskjeller mellom Chara virgata og Chara strigosa. Dette er et oppsiktsvekkende resultat, siden den førstnevnte er ganske vanlig i Europa, mens C. strigosa er rødlistet i nesten alle land, inkludert Norge. De to artene har nokså forskjellig utseende, men kan genetisk ikke skilles fra hverandre. De bør derfor betraktes som underarter eller variasjoner heller enn egne arter. Rødliste-statusen til Chara strigosa bør antagelig re-diskuteres i en europeisk sammenheng.