Fruktlegeme av gulltråd Piloderma fallax, en vanlig art knytta til sterkt nedbrutt og formulda læger i barskog. Sånne læger har ofte en rik funga av barksopper.

Død ved er levested for et rikt mangfold av sopper. Floraen av sopper med godt synlige fruktlegemer er relativt godt kjent i Norge, men kunnskapen er fortsatt mangelfull for de mer uanselige artene som vokser på ved.  

Sopp i Norge er relativt godt kjent. I hvertfall innen sopper med godt synlige fruktlegemer. Men for noen mer uanselige arter på død ved har kunnskapen vært mangelfull. Prosjektet har hatt fokus på artsmangfoldet innen barksopper, også arter som hører til heterobasidiomycetene, bedre kjent som gelésopper. Målet var å øke kunnskapen om diversitet og utbredelse av barksopper på gran i Norge. 

Det ble samlet inn fruktlegemer fra 600 granlæger i 10 områder i granas naturlige utbredelsesområde i Norge. En lignende undersøkelse av 1080 læger fra 18 områder i Sverige gjør det mulig å undersøke variasjoner i artssammensetningen i et breiere Skandinavisk perspektiv. Fra hver låg ble det tatt flere borreprøver. Fra disse ekstraheres DNA, som etter analyse ga ytterligere informasjon om hvilke sopper som vokser i den døde veden. Deretter ble artssammensetningen som kom fram gjennom de fruktifiserende soppene sammenlignet med resultatene fra DNA-strekkoding. På denne måten kan forskerne vurdere i hvilken grad molekylær kartlegging kan erstatte den mer tid- og arbeidskrevende metoden med å kartlegge og overvåke soppers mangfold gjennom å leite etter og samle inn fruktlegemer.

Takket være det store materiale av fruktlegemer er kunnskapen om mangfold av barksopp og barksopplignende gelésopper på gran økt betraktelig. Likeså kunnskapen om deres utbredelse i Norge. Det ble funnet til sammen 299 arter, hvorav 25 arter som nye for landet, spesielt innenfor gruppa gelésopper. I tillegg, er tolv arter er nye for vitenskapen. Flere av funnene representerer den andre eller tredje funnet fra Norge. Den økologiske kunnskapen om de enkelte artene er også økt.

21 % av artene som ble kartlagt i prosjektet ble ikke vurdert i den siste utgaven av Rødlista. 13 % ble tatt med i rødlistevurderingen, men ble likevel ikke vurdert (NE). For 3 % av artene var det en mangel på data (DD). Resultatene fra prosjektet vil derfor gjøre det mulig å inkludere flere arter i neste rødlistevurdering og ha et bedre grunnlag for å vurdere rødlistestatus for alle barksopparter.

 

Publikasjoner

Spirin et al. (2016) New records of intrahymenial heterobasidiomycetes
(Basidiomycota) in north Europe. Nordic Journal of Botany 34: 475–477. DOI: 10.1111/njb.01155