De fleste av oss er godt kjent med meitemarken, men du trodde kanskje det bare fantes en art av den? Faktisk finnes det mange forskjellige arter av meitemarker i Norge. Noen kan bli 30 cm lange, mens andre aldri blir lengre enn 2 cm. Det finnes arter som lever i alle slags typer habitater, og det finnes arter som kun lever i hager og komposthauger.  

Forskningsrådet arrangert i 2010 en kampanje hvor skoleelever samlet inn og fotograferte meitemarker fra hele landet. Totalt ble det funnet 19 ulike arter, identifisert etter utseende, i materialet som ble samlet inn. Genetiske analyser har allerede avslørt at kryptiske arter er et vanlig utbredt fenomen i meitemarkfaunaen i Europa, dvs. at to eller flere arter kan være "skjult" blant mange av de tradisjonelt anerkjente artene. Høyst sannsynlig er også artsdiversiteteten i Norge underestimert. Målet for prosjektet har vært å få bedre kunnskap om hvilke arter av meitemarker som finnes i Norge, ved å ta i bruk genetiske verktøy som DNA-strekkoding. Prosjektet bygger på resultatene fra en lignende undersøkelse støttet av Svenske artprojektet som avdekket at det sannsynligvis finnes 45 arter av meitemarker i Sverige.  

Prosjektet har totalt undersøkt nærmere 1500 prøver av meitemarker fra 221 lokaliteter i Norge. Det var bare mulig å skille mellom ca 25 navngitte arter i prøvematerialet når meitemarkene ble artsbestemt etter utseende. Resulatene fra DNA-strekkoding viste derimot at det var 46 forskjellige genetiske grupperinger i prøvematerialet. Mer forskning er nødvendig for å finne ut nøyaktig hvor mange av disse grupperingene som faktisk representerer atskilte arter. To av de mest vanlige artene i Norge, gråmeitemark Aporrectodea caliginosa og skogmeitemark Lumbricus rubellus, synes å bestå av henholdsvis fire og tre forskjellige arter. Tilsvarende synes den nylig oppdagede lille meitemarken i Norge, Dendrobaena attemsi, å representere tre forskjellige arter. Faunaen av meitemarker ser ut til å i stor grad være den samme i Norge og Sverige, med unntak av en kryptisk linje av Lumbricus rubellus som så langt bare har blitt funnet i Vest-Norge. I begge land er artsmangfoldet størst i sør og avtar gradvis mot nord. Denne tendensen er mindre markert i Norge, noe som mest sannsynlig skyldes effekten av oppvarming fra Golfstrømmen.

Gjennom prosjektet er det for første gang påvist to arter av meitemarker på Svalbard: hagemeitemark Eisenia hortensis og stubbemeitemark Dendrodrilus rubidus

Innsamlingsmetoder

På gunstige steder ble objekter på bakken snudd, det ble lett i grunt vann og det ble gravd hull i bakken. Markene ble deretter håndplukket.

Publikasjoner

Coulson J, Fjellberg A, Gwiazdowicz DJ, Lebedeva NV, Melekhina EN, Solhøy T, Erséus T, Maraldo K, Miko L, Schatz H, Schmelz RM, Søli G & Stur E (2013). Introduction of invertebrates into the High Arctic via imported soils: the case of Barentsburg in the Svalbard. Biological Invasions 15: 1-5.

Martinsson S, Rhoden C & Erséus C. (2015) Barcoding gap, but no support for cryptic speciation in the earthworm Aporrectodea longa (Clitellata: Lumbricidae). Mitochondrial DNA Part A, 28(2): 147-155. https://doi.org/10.3109/19401736.2015.1115487

Martinsson S & Erséus C (2017). Cryptic speciation and limited hybridization within Lumbricus. Molecular Phylogenetics & Evolution 106: 18-27.