Parasitter har nøkkelroller som regulatorer av økosystemers funksjon og struktur på alle nivåer, men det er fortsatt svært lite vi vet om det store mangfoldet av arter som har et parasittisk levevis. De fleste lever sine liv uten at vi er klar over at de eksisterer. Slekten Gyrodactylus er et godt eksempel i så måte. Alle kjenner lakseparasitten G. salaris, men de færreste er klar over at dette bare er én av svært mange arter i denne slekta.

Naturhistoriske samlinger er nyttige fordi de dokumenterer artsmangfoldet, og de kan også være et skattekammer for nye oppdagelser. Naturhistorisk museum i Oslo har en rik fiskesamling som inneholder eksemplarer fra alle fiskearter som er funnet i Norge. Med fisken som ble samlet inn fulgte også fiskens parasitter, som en nisse på lasset.

Slekten Gyrodactylus er en gruppe av ektoparasittiske flatmarker på fisk og blekksprut som inkluderer store patogener som G.salaris på laks og G.marinus på torsk. Prosjektet har lett etter parasitter i denne slekten i museets fiskesamling, med et særlig fokus på marine fiskearter. Fisk fra Oslofjorden har også vært undersøkt. Parasitter ble artsbestemt gjennom et møysommelig arbeid som omfattet både molekylære analyser og mikroskopistudier av ørsmå strukturer i parasittens festeorgan.  

Før prosjektet var det kjent 16 arter av Gyrodactylus i Norge. I løpet av prosjektet ble det funnet 20 nye arter fra norske farvann, blant annet artene G.alexanderi, G.aviga, G.ammodyti, G.cyclopteri, G.flesi, G.harengi, G.ostendicus og G.petruschewskii. Tretten av de 20 nye artene var ubeskrevet og nye for vitenskapen. Kartleggingen ga også ny kunnskap om parasitt-vert relasjoner. Kjente Gyrodactylus-arter ble funnet på nye vertsarter som lodde Mallotus villosus og småsil Ammodytes tobianus. Arten Gyrodactylus pterygialis ble funnet på et bredt spektrum av vertsfisk som rødspette Pleuronectes platessa, lyr Pollachius pollachius, sypike Trisopterus minutus og femtrådet tangbrosme Ciliata mustela.

For å kunne sette inn gode, målrettede tiltak mot parasitter, har forvaltningen behov for god kunnskap om artenes taksonomi, biologi og funksjon i økosystemene. I mange tilfeller er det ikke nok å kunne skille mellom artene. Evnen til å skade verten kan nemlig variere betydelig mellom ulike stammer av samme art slik som det gjør for lakseparasitten G.salaris. Prosjektet har gitt ny kunnskap om artsmangfoldet i slekta Gyrodactylus og med dette et viktig bidrag til utviklingen av en bedre verktøykasse for forvaltning og forskning.